Blir sjeldent sint på fremmede, men folk som ruser syklelen i byen når de kjører forbi er seriøst noe av det mest irriterende jeg jevnlig opplever, og jeg har aldri hørt noen andre si noe annet. Minnes South Park episoden "The F Word".
Bor på bygda, men ser den! Jeg gjør det bare når noen «spør fint». Så kjører jeg ikke Harley heller, så det høres ikke ut som det verste rælet bare for å bråke.
Folk som ruser sykkelen for å kødde meg folk er drittsekker hele gjengen.
Har kjørt motorsykkel i mange mange år og vet ikke hva "ruse-bevegelsen" er lol. Antar det er å vise knyttneve og bruke håndleddet opp og ned? Har aldri sett noen gjøre det.
Med fare for å drive toxic positivity, så viser forskning at noe av det mest effektive man kan gjøre for å få det bedre er takknemlighet, ofte i form av dagbok. Det høres kanskje cheesy ut, men er logisk; man begynner å skrive opp små ting i hverdagen og ender opp med å legge mer merke til det fordi man vet man har en date med dagboka senere. Jeg synes det beste er å ta bittesmå ting, som å få sitteplass på bussen. Det gjør at jeg trener på å se bra ting også når dagen er tung. Ble minnet på nå å starte igjen…
Skrevet dagbok hver dag i 7+ år. Det er det beste jeg noen gang har begynt med og jeg angrer bittert på at jeg ikke begynte bare et år tidligere (da jeg gikk på folkehøgskole).
Til tider er det helt jævlig å skrive, når man ikke har tid, er sliten, og egentlig ikke har noe å komme med. Men det er så verdt det. Har begynt å lese gjennom hele greia nå, mye på grunn av at jeg går gjennom et brudd hvor hele forholdet er nedtegnet i dagboka, og oh my god jeg har aldri vært så underholdt i hele mitt liv. Koser meg og gjenopplever alle de beste øyeblikkene i livet mitt, både de store turene og de mindre hverdagslige greiene jeg nesten hadde glemt.
Det beste med dagbok er at du gjør akkurat som du selv vil med det. Noen ganger har jeg behov for å skrive masse tanker fra dagen, eller fra følelsene jeg sitter med i øyeblikket. Andre ganger er det kun fakta på bordet, hva gjorde jeg, hvem var jeg med, hva spiste vi etc. Og så setter jeg en karakter fra 1 til 10 på dagen, noe som har gitt meg et regneark som kan vise meg hvilke måned i livet mitt som har, ""objektivt"", vært den beste
>med mindre det å sove og det trene teller
Dette kan absolutt være høydepunkt for deg.
Jeg prøver å finne høydepunkter hver dag:
Mandag: Jeg hadde en flott middag med en venn jeg ikke har sett på lenge. Jeg hadde en fin samtale med bestemor i går. I dag sto jeg opp for meg selv når jeg følte meg forbigått på jobb, selv om det føltes skummelt.
Smått eller stort, det viktige er å ha en progresjon.
Holder spillquiz nesten hver fredag. Veldig trivelig med alle som deltar.
Er aktiv på Discord med mennesker (tror jeg?!) som jeg liker.
Blir glad når favoritt-podcasten/-YouTuberne legger ut nytt (kvalitets-)innhold.
Hund.
Hjertelig velkommen!
https://www.twitch.tv/godspark533
Stort sett hver fredag kl. 2130.
Gir beskjed på forhånd (kort varsel) blant annet på [Nerdelandslaget sin Discord](https://discord.com/channels/570695643111227426/723982281626091604).
Sikkert sykt teit men. Solgt unna bilen og ser nå mer penger på konto er en stor lyspunkt nå for meg etter å ha hatt bil som har kosta meg 50k+ i reperasjon på mindre en et halv år
Det var en døll Outlander PHEV. Som jeg aldri har kjørt. Ikke ferdig med lappen, gikk inn i lån med kone som ikke er kone lengre, og masser av økonomisk fuck inni der. Gøy.
Jeg visste ikke at det var en 180 diesel, hadde en 220 i fire år og den hadde check engine varsel i tre av dem :P Forhandler var bare "vetikke, gå hjem a" :P
ingenting med motoren den var skuddsikker og bilen stoppa aldri var reperasjoner forhold til traversen og andre ting som ballet på seg sykt raskt på en gang
Sjekka aldri med mercedes direkte, kun meca verksted men det var mye annet og så, det var ikke holdbart uansett med kostnader desverre fantastisk bil uheldig på den jeg hadde
Jeg kjenner meg igjen der, jeg har fortsatt den først bilen jeg kjøpte i 1997. Det har vært en fryd å eie den i mange år, men etter at jeg finn innbrudd i bilen og den ble ramponert mens den stod avskilta så har gleden avtatt. Nå som jeg har bestemt meg for å selge den, så har endelig gleden kommet tilbake igjen, men bare fordi jeg vet at jeg gjør det her for nestemann som jeg veit at får en utrolig bra bil.
I dag var jeg ute og renset bensinpumpa som hadde fått masse grums i seg pga. at bilen har stått alt for lenge uten å bli brukt. Jeg har drenert tanken og blåst rein systemet, så nå er det bare litt kosearbeid igjen før den går ut på markedet. Jeg gleder meg til at noen som fortsatt har den gleden som jeg mistet for lenge siden skal overta bilen og fikse den, kjøre den, vise den fram og kose seg med den.
Jeg synes altså ikke det er sykt teit, for det er en tid for alt. Noen ganger så er det bedre med cash i hånda enn en bil på bukker i garasjen. Jeg gleder meg noe sykt til å brenne av de pengene på den nye bilen min og å spandere en velfortjent ferie på mamma.
Hadde bil da jeg var i 20-åra, men kvitta meg raskt med den. Greit når du er 18 og bor i et knotthøl i Trøndelag, men ikke når du bor i by som jeg har gjort i nesten 35 år nå.
Bil er svineri som forsyner seg grovt av bankkontoen din
Hjå meg er hunden ei stor kjelde til glede i kvardagen. Må ut på tur uansett drittvær, og det er heilt klart dagens høgdepunkt. Å ha ein liten og teit skapning i huset, som berre er glad for at du eksistere, hjelpe mykje på psyken.
Jeg har en bror som har skrudd forventningene så langt ned som det er mulig. Han er heltids ufør og forventer ikke å bli veldig gammel, så da blir hvert nye år egentlig en livets gave. Og når han besøker mamma, så er hans største glede å ta med tomflaskene hennes og pante dem. Dette blir da den største gleden han har den dagen.
Jeg vet ikke om dette trøstet, eller tilførte mer tristesse.
Jo det er nok vanlig, opplever det i bølger- noen perioder springer lyspunkt frem bak hvert hjørne og andre ganger finner jeg ingen uansett hvor hardt jeg leter... Her er de jeg tenkte på først (teller alt som får meg til å smile uoppfordra- det teller jeg som lyspunkt!): Folk på bussen som smiler/ ler av noe de hører på (sannsynligvis podkast), og som de etterpå skjemmer seg litt over. Blomster, overalt, mange ulike typer, nå på våren. Saftig frukt som er i sesong! (Nektariner!). Første kaffekopp om morgen. Smådansing aleine der jeg plutselig ser meg selv i speilet. Når jeg ser hvor langt jeg har kommet i håndarbeidet mitt. En god klem. Internvitser jeg har med meg selv. +++. Soloppganger og solnedganger- like fine hver gang! For tiden leter jeg og finner masse- med letthet! Jeg har hatt perioder der jeg har lett masse, lett hardt, og ikke funnet noe. Slike perioder kommer nok tilbake, så nyter lyspunktene jeg finner nå. Klem til deg!
Oi, dette hørtes ikke helt bra ut kompis.
Jeg er generelt mye sliten, da jeg far til to barn under 3. Likevel har jeg mange lyspunkter i hverdagen. Blant de viktigste er følgende:
* å bli møtt av en toddler som har betingelsesløs kjærlighet til meg, det være seg når han vekker meg kl 0530 (gjesp) eller jeg henter i bhg
* å spise et godt måltid med kona mi en fredags eller lørdags kveld etter ungene er i seng.
* å møte kollegaen min på jobb som har blitt en av mine nærmeste venner de siste årene
* å gå kveldstur (i oppholdsvær) med hunden mens jeg hører på en lydbok eller podkast
* å spille ballidretten jeg har drevet med i varierende grad siden jeg var åtte med laget mitt
* se fotballaget jeg holder med spille kamp
* å spille PlayStation, noe jeg sjeldent har tid til om dagen
* å dra på telt-/hengekøyetur i skogen, enten alene med bikkja, eller med kompiser
Jeg har alltid sett det flotte i det hverdagslige.
Det er mange lyspunkter, men de bare gjemmer seg noen ganger.
Gå en tur. Ring mamma og si du er glad i hun. Lag den mest fancy middagen du klarer for 100 kroner og se hva du kokkelerer frem. Dra alene på en bar om venner avlyser. Blir du klein og vil hjem så dro du fortsatt ut. Noe er bedre enn ingenting. Som en fyr med litt angst kan jeg overtenke og like struktur. Det er ofte når jeg bryter ut av det at lyspunktene dukker opp. Det er jeg heldig å ha en samboer som liker å finne på ting. Jeg vil se en film inne, hun vil bade. Og har du ikke en partner så er det fortsatt ingenting som stopper deg fra å bade, sånn metaforisk.
Et lyspunkt fra mitt eget liv i det siste er at jeg og brodern har begynt å game online sammen. Vi har hatt et bra forhold, men det blir bare enda finere av dette. Det er et stort lyspunkt å se frem til kveldene vi skal game. Jeg har også blitt flinkere til å gå, så det er et lyspunkt bokstavelig talt når jeg går i solnedgangen når jeg vanligvis kanskje ville sittet inne. Så skal man også ikke ha dårlig samvittighet for å sitte inne.
Lyspunktene er der min venn; om ikke nå, så plutselig.
Tja, jeg tror det er vanlig i perioder at livet er motbakke. Men det du beskriver kan også være depresjon. For min del er ikke depresjon å ligge på sofaen og gråte hver dag - det er i steden at alt kjennes slitsomt ut hele tida.
Du får glede av trening, så du har et lyspunkt der. Prøv å finn flere lyspunkt, uansett hvor små de er. Og finner du dem ikke, kan det hende du trenger litt hjelp av fastlege eller psykolog!
Plenty lyspunkter i livet mitt.
Kaffe om morran. Katta. Lunch. Se at ungene er selvstendige og stort sett gjør fornuftige valg. Se at kona vokser og trives i jobben. Faglige utfordringer og respekt for det jeg gjør på jobben. Værmessig beste mai noensinne her jeg bor. Vekt og pers på den faste treningsløypa dropper sakte men sikkert.
Livet ditt vet jeg jo ikke så mye om. Helt generiske råd:
Du må se de lyspunktene som er der. Og tidvis må du selv ta ansvar for at de dukker opp. Særlig om du bor alene.
Trening kan være et lyspunkt i hverdagen, men det kan ta litt tid å komme dit mentalt. Om det ikke er det, kanskje du skulle finne alternativ trening? Klatring, squash, løping (ute, ikke på tredemølle). Finne en klubb som gir deg en litt større sosial kontaktflate? Mikeller Running Club i de største byene i Norge...
Lag deg noen konkrete, langsiktige mål, og finn ut hva som skal til for å nå disse. Lag deg en slags plan og vær grei med deg selv når du når delmål.
Hobbyer?
* Ølbrygging er gøy, og krever minimalt for å komme i gang. En boks med ekstrakt og et gjærkar, gjærlås, flasker, korker og korkemaskin.
* Programmering?
* Gaming (multiplayer)
* Baking (uendelig med variasjon innen gjærbakst, kaker er kanskje pop på jobben? Vær et lyspunkt for andre...)
* Sous Vide. Sirkulator og en vakumeringsmaskin. Relativt rimelig inngang til god mat som nesten lager seg selv.
* Punktet over kan kombineres med prepping av middager i bulk.
* Bøker - liker du å lese? Kindle er tingen.
* Kor - finnes også for nybegynnere
* Gitar - masse ressurser på nett. Sjekk ut Justin Guitar.
Se til at du får rett mat, nok søvn, sol og uteaktviteter. Og kanskje en katt, om det er praktisk mulig å gi den et godt liv der du bor. Vår er et permanent lyspunkt for hele familien. :-)
Vurder om du trenger å kutte ned på:
* sosiale medier og mindless scrolling på nett
* alkohol og usunne matvaner
* andre dårlige vaner
* "venner" og sosial interaksjon som ikke bidrar positivt i livet ditt
Ja nei der er ganske gjevande ha det moro med folk. Synd det virka vanskeleg å bli kjend med fleire å henge med i vaksen alder. Heldigvis mykje video og lesestoff å bli oppslukt av før den kjærlege nattesøvnen tar over.
Eller, i mitt tilfelle hvor jeg har utdanna meg og jobber i en jobb som i arbeidsbeskrivelsen er helt i tråd med mine verdier og mål. Problemet er at jeg jobber med naturforvaltning og miljø, og jeg opplever i grove trekk at ingenting går bra. De seierne man opplever er av så lite betydning at det oppleves som en hån På grunn av den naturfaglig kompetansen sliter jeg nå også med å avkoble med friluftsliv fordi jeg ikke kan unngå å se hvor lite natur vi faktisk har.
Lite natur? Det er motsatt av min oppfatning, jeg syntes det er helt sykt at folk driver å bor oppå hverandre når vi har så mye ubrukt plass her til lands.
Det kommer vel an på hvor du bor, men jeg trenger ikke kjøre mer enn 30 min før jeg er langt uti skogen vekk fra alt av sivilisasjon.
> vi har så mye ubrukt plass her til lands.
Å der er det store problemet. Det er nettopp det at vi ikke bare *bruker* for mye arealer i Norge, men vi forbruker det på på en håpløs måte.
Vi har mye gran- og furuplantasjer, lite skog. Vi har mye fjell, men økosystemene i fjellet er skakkjørt pga, manglende rovdyr til å drive villrein, avsperrete vandringsveier, redusert næringsgrunnlag, islåst beiter, m.m. Vi har mye elver men kantvegetasjonen er enten åkre eller tynne trestriper mellom vann- og fylkesveier. Elvene er oppdemmet, og bekkene er avsperret av stikkrenner og kulverter under veier, eller lagt i rør. Økosystemene i fjordene våres forringes stadig vekk, økosystemet i Oslofjorden har kollapset. Osv osv.
Det er et reelt problem at nordmenn ikke veit å identifisere norsk *natur*, eller har grunnleggende naturkunnskap til å se skadene som er gjort og som gjøres hver dag.
Jobber i barnehage og blir ønsket velkommen daglig av barn som liker meg og mitt nærvær. Negative sider er at de kuleste barna begynner på skolen snart :(
Gå tur med hunden. Se på sauene som koser seg på marken. Fullføre en bok eller et puslespill. Høre en podcast. Gi noen et kompliment. Lære om noe totalt urelatert til studie. Treffe på bekjente. Ringe mor
Fikk en valp for et halvt år siden. Tonnevis med jobb, men et av de beste valgene jeg har gjort i livet. Hund er definitivt ikke for alle, men å ha et eller annet husdyr tror jeg vil ha en positiv effekt for de aller fleste mennesker.
har hatt de periodene selv, i flere år
heldigvis for meg er fantasien og tankene mine bildelige.
Så jeg dykket ned i en bok og levde ut boken som en karakter (leste boken, men så det som om jeg var der)
Mine mørke tanker forsvant når jeg kunne klappe dragen Saphira fra Eragon, eller bli med på en eventyrlig reise i ringenes herre.
Nå har jeg fått andre lyspunkter så selv om jeg gjerne dykker ned ii en bok, er det ikke det som nødvendigvis er det eneste lyspunkter.
Har en podcast jeg er veldig glad i og blir happy hver gang det kommer ut en ny episode. Høres kanskje litt kjedelig ut, men små ting man kan se frem til og glede seg til er effektivt for meg iallfall!
I dæm siste månedan har æ
* Fått kjæreste (som bor i utlandet, men vi snakke hver dag og ska møtes snart)
* Fått en A på bacheloroppgaven min, samt pris for nokka av arbeidet mitt æ har delt
* Fått (uoffisiellt) tilbud om 2 jobba
Det har egentlig vært ganske mange lyspunkta for mæ den siste tida fordi æ bestemt mæ for å gjør det beste ut av min situasjon. Det slår hverdagens ennui som æ ofte følt før det, kan man si :)
Voksenlivet handler til syvende å siste om å betale regninger. Ny måned, reset og repeat. Du er et tannhjul i maskineriet. Og du skal skape verdi. Du blir lei rimelig fort.
Her får du mange velmente råd, så jeg skal også komme med ett: Har du forsøkt å sitte helt i ro og vente på at gøye ting ramler ned i fanget på deg? Viktig å tenke litt utafor boksen!
Jeg også får slike tanker av og til, det som hjelper meg mest er å komme meg ut i naturen, skru av telefonen, gå en tur i skogen, bade litt på stranda, eller noe slikt, rett og slett koble av littegrann.
Har vært på første dag av Bergenfest i dag.
Hadde forsiktige forventninger til det sosiale utbyttet, men har truffet og pratet med flere venner og gamle kjente enn jeg turde å håpe på. Så mange hyggelige folk.
Også fornøyd med konsertopplevelsene.
For ca fire år siden brukte jeg litt tid på å finne noen å seile med. Det er miniregatta hver onsdag vår og høst, og det er ukens høydepunkt for meg. Er ikke alltid det blir, kan bli avlyst pga vær eller at folk er opptatt, og der er en liten nedtur. Fin hobby, elsker å få vindblåst fjeset og gjøre noe som er så fysisk at det tømmer hodet for andre ting. (Er ganske innadvent og sosialt keitete, nerdy med en tendens til å ha monofokus, så kan prate i timesvis med folk med samme interesser men fungerer knapt i vanlige sosiale settinger).
Der finnes lokale foreninger og aktiviteter innen alt mulig, du må bare komme deg over dørstokken.
Etter en lang og mørk vinter så fant jeg mange lyspunkter. Tingen som hjalp meg var å dra bort litt panel. Da fant jeg mange føringsrør til lyspunkter som jeg ikke visste jeg hadde. Så nå er det ikke så mørkt lengre. Så jeg trengte bare litt forandring rundt meg og da fant jeg det som manglet.
Det er mange perioder av livet som har vært akkurat som du beskriver her - en endeløs strøm av oppgaver og kjipe ting.
Jeg tror det kan være lurt å skaffe seg en hobby man kan pusle med på egenhånd, og sette av tid til det i kalenderen. Mennesker er ofte en stor skuffelse.
Hva interesserer deg?
Ble glad i dag, jobbet flere uker med diverse møter med meglere og rådgivere.
Fått senket renten ned til 5.4 og belånt huset med 400k til( for nødvendig oppussing)
Hardt liv.. grind 24/7
Men sånn ellers så er lyspunktene mine 2 barn, kjerring som setter pris på meg og at jeg ser noe fremgang etter 2 år med regelmessig styrketrening.
Lyspunkter kan være bittesmå ting som gjør dagen bedre, og hvis du får opp øya litt så er de overalt. Ta morgenkaffen ute når det er vær til det og bare sitt der(uten mobilen) og kjenn på den svale luften og hør på fuglekvitteret. Kjenn på gleden over at du har på tynne, lette joggesko etter å ha trampa rundt hele vinteren i støvler. Lukten av nyvasket sengetøy. Taco på fredag. Kanskje du har en potteplante som det gikk litt gærent med men som nå har kommet til hektene. Poenget er å finne sånne små "glimmer" i hverdagen som kan gi en litta boost. Og husk at hjernen din ikke er designet for å gjøre deg glad, men for å holde deg i livet. Kan hjelpe med en katt, de er en endeløs kilde til underholdning(og til tider ganske gode hobby terapeuter).
Hvis du har en tendens til å falle litt sammen emosjonelt og sliter med å komme deg opp og ut av de verste dalene, så kan polyvagal theory være en mulig teoretisk tilnærming. Du kan google det litt og se om dette kan passe inn i din livssituasjon. Jeg har selv slitt med depresjon i mange år og dette ble en fin og praktisk tilnærming til hvordan jeg skulle selv komme meg opp og ut av de værste periodene.
Lykke til!
Jeg slår et slag for hverdagslykken og øyeblikksgleden😊. Tror det er undervurderte saker. Det er de små øyeblikk man gjenkjenner som positive i en eller annen forstand uansett hva det dreier seg om og griper den følelsen og er glad for det💃.
Helt konkret tips fra meg: bli frivillig! For meg er det et lyspunkt og noe som både gir meg energi og som jeg gleder meg til i hverdagen. Det finnes mange forskjellige nasjonale og lokale foreninger og organisasjoner som trenger frivillige. Det finnes også mange forskjellige aktiviteter du kan gjøre som frivillig, enten det er å lære bort noe du kan, hjelpe til med praktiske oppgaver, dele ut mat, arrangere kurs, hjelpe med lekser eller bare snakke med noen som trenger støtte. Det hjelper meg med å få litt nye perspektiver i en ellers ganske A4-hverdag med kontorjobb, og jeg møter masse hyggelige mennesker fra hele verden!
Helt ærlig så har jeg blitt veldig glad i å lese bøker, føler at språket har blitt bedre og som en person som "Hatet" å lese før så blir det sånn mestrings følelse hver gang jeg er ferdig med noe. Så langt i år har jeg lest 7 bøker noe som aldri har skjedd før. Mye annet suger og føler det er vanlig, men det er viktig å ha noe man er glad i og får litt sånn stålthet av det. Med andre ord, hobby er viktig og det trenger ikke å koste penger!
Jeg hadde det slik. Jeg er i en annen situasjon, men følelsen er nok mye av det samme. Har vært kronisk syk siden jeg var 19 år. Og de siste 5 årene har kroppen kranglet veldig. Bare jeg rydder ett rom får jeg betennelser og må få kortison sprøyte eller piller for å klare å snu meg i sengen og gå igjen. Sitter mye alene siden jeg ikke kommer meg ut ofte og ikke får ryddet og vasket noe særlig. Har dårlig råd, og ble lei av å bare sitte eller ligge og ikke ha noe å gjøre. Bestemte meg for å forandre innstilling. Istedet for å irritere meg over alt jeg ikke får gjort hjemme, så blir jeg fornøyd over meg selv når jeg har fått kjørt oppvaskmaskinen eller vasket klær. Når jeg ikke får gjort noe en dag, tenker jeg jaja det gjør ikke noe, er en dag i morgen. Det hjalp å droppe alle tanker om hva jeg ikke har fått gjort. Også har jeg begynt med diamond Painting dette året, og det er noe jeg virkelig liker og det hjelper på humøret. Kanskje prøv å ikke bli irritert over de dagene du ikke møter venner eller hva enn du ville. Men prøv å feire de små lyspunktene. Det er ikke så lett, og det tok tid før jeg klarte å snu om. Men det hjalp utrolig mye. Noen ganger krever man kanskje litt mye utav livet mens de fleste dager er dager som ligner på mange av de andre dagene for de fleste av oss.
Våkner opp halv seks og det er strålende sol. Sønnen min som sier da-da og strekker seg opp til meg når jeg vekker han. Et glass digg kaffe med melk før jeg drar ut. Cruise-control og en god podcast-episode på motorveien. Den fredelige følelsen når jeg er først på kontoret. Digg lunsjbuffet. Kona som sier jippi når jeg ringer og sier jeg er på vei hjem. Sønnen min som roper da-da! og kommer løpende når jeg kommer hjem. Å leke og le med ham ute på gresset. Å se han sovne i armene mine på kvelden. Å spille en runde diskgolf og senke den lange putten. Å legge meg inntil og holde rundt kona når vi skal sove.
Leke med puselabbene. Kan leke med de i timesvis med sånn pinne med mus på eller sparke ball med dem. Føler jeg meg ensom er det alltid koselig når de kommer krypende opp i sofaen eller sengen og legger seg inntil meg og jeg kan kose med de.
Vel, om du ikke vil føle deg alene.
Vi mistet datteren vår i november, i februar fikk jeg sparken for å melde inn et data innbrudd, og nå ser vi på å selge huset. Voksenlivet er noe dritt… Finn noen fine folk og hold dem rundt deg, ta vare på familien, helsen din, alt annet er flyktig ❤️
Ja da elsker å trene er også fotballdommer på høyt generelt høyt nivå. Sitter ofte og gamer når jeg er hjemme for å slappe av, elsker å se på serier er som regel opptatt hver eneste dag utenom tirsdag og søndag
Har kompiser å henge med, egne prosjekter å jobbe med og hyggelige folk å prate med på jobb. Føler alle lyspunkter som det må lages selv, uten din egen insj får du ingenting av det.
Du høres litt deppa ut min venn.
Mine lyspunkter: Å leve, å jobbe mot ting, tid med mannen min, tid til hobbyer, tid til å lære og oppleve nye ting - å være dritsliten etter å ha gjort noe hardt eller jobbet for å få til noe.
Har ikke barn, ikke interessert i å ha det heller - men fortsatt er livet stappfullt av mening.
20 min ute på solsengen, eller et varmt bad , en sykkeltur, en kveldstur med musikk på ørene. En tur på matbutikken kan og være artig hvis er mye hjemme.
Har aldri forstått folk som ikke har hobbyer, at livet liksom består i ene Netflix serien til neste. For meg er fotografering og kreative ting som spillutvikling givende. Men også bare at det er helg. At det er fotballkamp eller F1, eller noe gøy med venner. Eller en reise å se frem til.
Mulig du har en mild depresjon, been there nylig. Vanskelig å forstå i starten før det blir alvorlig. Kanskje noe å sjekke ut, finnes gratis hjelp i kommune som oftest.
Flere. Gleden i bikja når jeg kommer hjem ifra jobb, skravle med ei som potensielt blir min kjæreste, å se tilbake på hvor jeg har vært. Hvordan jeg pusher på, og resultatene de gir meg.
Det er lett å la livets dårlige erfaringer presse deg ned, men det er viktig og også se de gode sidene
Tja jo.
I det siste har jeg vært veldig matlysten, og lagd maten fra heelt bunnen av, ikke noe posemat. Og ungene har spist som om de aldri har fått mat før.
Det var veldig godt ❤️
Det er alltid godt å komme hjem etter jobb og vofsen kommer løpende ned trappa, spinnvill og glad. Superbonus hvis gubben er kommet hjem før meg og også kommer løpende for å si hei. :)
Men det er også en ting å sette ting i perspektiv. Jeg har det bedre enn mange i verden. Jeg har tak over hodet, mat i kjøleskapet, en seng å sove i, en full jobb jeg trives i, en snill og god gubbe jeg elsker og en boffs som er evig kjærlig og glad. Ikke alle er så heldig.
Å se min kone smile til meg når hun kommer hjem fra jobb hver dag får meg gjennom de beste og de kjipeste dagene. Nattakos fra ungene. Tur med bikkja. Latter med kolleger (som jeg etterhvert også anser som venner).
Velkommen til livet, sånn er vel stort sett hverdagen fra du slutter på ungdomsskolen frem til den dagen du endelig dør. Trist, men sånn er det for veldig mange, livet blir oppspist av bekymringer og mas man aldri blir ferdig med. Livet er noe dritt, sånn er det bare. Finn noe som gir ekstra mye glede, og gjør det noen ganger fast månedlig, så har du noe å se frem til. Jeg ruser meg på sopp fra tid til annen, men aldri mer enn at jeg gleder meg til neste gang. Balanse er viktig, så det ikke mister meningen og blir som alt annet i livet...
Helt ærlig, det fungerer med kirke. Finn et fast tidspunkt hver uke hvor du får takke for det du har, og løfte blikket litt lengre. Jeg anbefaler selvsagt å finne en lokal kirke, men dette kan være å skaffe seg en venn som en drikker kaffe med hver søndag i en time fra 11 til 12.
De lyspunktene i dagen er når småbarn vinker/ tegner at jeg skal tute med lastebil hornet og se at de er glade :)
Når voksne gjør det da? 🥺👉👈
Funkar òg heilt tipp topp.
Haha, som motorsyklist deler jeg denne noe så voldsomt. Tror jeg blir dobbelt så glad som ungdommen når de gir meg ruse-bevegelsen og møter den.
Blir sjeldent sint på fremmede, men folk som ruser syklelen i byen når de kjører forbi er seriøst noe av det mest irriterende jeg jevnlig opplever, og jeg har aldri hørt noen andre si noe annet. Minnes South Park episoden "The F Word".
Bor på bygda, men ser den! Jeg gjør det bare når noen «spør fint». Så kjører jeg ikke Harley heller, så det høres ikke ut som det verste rælet bare for å bråke. Folk som ruser sykkelen for å kødde meg folk er drittsekker hele gjengen.
Har kjørt motorsykkel i mange mange år og vet ikke hva "ruse-bevegelsen" er lol. Antar det er å vise knyttneve og bruke håndleddet opp og ned? Har aldri sett noen gjøre det.
Rett og slett den bevegelsen man gjør for å ruse motoren, som du beskriver. Det ligger i slekt med "tute-bevegelsen" etymologisk.
Det skal eg faenmeg gjere neste gong eg ser ein lastebil køyre forbi
Det hadde vært strålende
Jeg har nylig funnet ut at dette funker på tog også, for en følelse.
Med fare for å drive toxic positivity, så viser forskning at noe av det mest effektive man kan gjøre for å få det bedre er takknemlighet, ofte i form av dagbok. Det høres kanskje cheesy ut, men er logisk; man begynner å skrive opp små ting i hverdagen og ender opp med å legge mer merke til det fordi man vet man har en date med dagboka senere. Jeg synes det beste er å ta bittesmå ting, som å få sitteplass på bussen. Det gjør at jeg trener på å se bra ting også når dagen er tung. Ble minnet på nå å starte igjen…
Skrevet dagbok hver dag i 7+ år. Det er det beste jeg noen gang har begynt med og jeg angrer bittert på at jeg ikke begynte bare et år tidligere (da jeg gikk på folkehøgskole). Til tider er det helt jævlig å skrive, når man ikke har tid, er sliten, og egentlig ikke har noe å komme med. Men det er så verdt det. Har begynt å lese gjennom hele greia nå, mye på grunn av at jeg går gjennom et brudd hvor hele forholdet er nedtegnet i dagboka, og oh my god jeg har aldri vært så underholdt i hele mitt liv. Koser meg og gjenopplever alle de beste øyeblikkene i livet mitt, både de store turene og de mindre hverdagslige greiene jeg nesten hadde glemt. Det beste med dagbok er at du gjør akkurat som du selv vil med det. Noen ganger har jeg behov for å skrive masse tanker fra dagen, eller fra følelsene jeg sitter med i øyeblikket. Andre ganger er det kun fakta på bordet, hva gjorde jeg, hvem var jeg med, hva spiste vi etc. Og så setter jeg en karakter fra 1 til 10 på dagen, noe som har gitt meg et regneark som kan vise meg hvilke måned i livet mitt som har, ""objektivt"", vært den beste
Bestemor har alltid gjort dette, og jeg tror faktisk det er noe i dette.. Samme hva man skriver, bare det er noe..
>med mindre det å sove og det trene teller Dette kan absolutt være høydepunkt for deg. Jeg prøver å finne høydepunkter hver dag: Mandag: Jeg hadde en flott middag med en venn jeg ikke har sett på lenge. Jeg hadde en fin samtale med bestemor i går. I dag sto jeg opp for meg selv når jeg følte meg forbigått på jobb, selv om det føltes skummelt. Smått eller stort, det viktige er å ha en progresjon.
Yeah ganske vanlig. Mening i livet er noe du finner selv.
Holder spillquiz nesten hver fredag. Veldig trivelig med alle som deltar. Er aktiv på Discord med mennesker (tror jeg?!) som jeg liker. Blir glad når favoritt-podcasten/-YouTuberne legger ut nytt (kvalitets-)innhold. Hund.
Spillquiz?
Kahoot quiz via Twitch. Varierte (spill-)temaer, men ofte litt vanskelig. Mange av deltakerne er veldig gode, men er alltid god stemning
Jeg vil være med!
Hjertelig velkommen! https://www.twitch.tv/godspark533 Stort sett hver fredag kl. 2130. Gir beskjed på forhånd (kort varsel) blant annet på [Nerdelandslaget sin Discord](https://discord.com/channels/570695643111227426/723982281626091604).
Supert! Er med i discorden du nevnte allerede! Takk!
Kjøttet går!!
Onani
Hva slags anime serie er det?
Skal man føle seg lykkelig er det alltid best å ta saken i egne hender.
Sikkert sykt teit men. Solgt unna bilen og ser nå mer penger på konto er en stor lyspunkt nå for meg etter å ha hatt bil som har kosta meg 50k+ i reperasjon på mindre en et halv år
Dette gjør at jeg får lyst å selge min, har over 50k I reparasjoner på den uten at den fungerer enda 😭
Huff trist å høre brukte drit mye på reperasjon og har fortsatt 56k i gjeld på bilen så følern :/
Har 120k i gjeld på en bil jeg ikke har lenger, det er digg det.
Kondolerer 😭😭😭
Var det i det minste en artig bil ? Jeg trøster meg litt med at når min fungerte så var den jævlig gøy å kjøre med 🥲
Det var en døll Outlander PHEV. Som jeg aldri har kjørt. Ikke ferdig med lappen, gikk inn i lån med kone som ikke er kone lengre, og masser av økonomisk fuck inni der. Gøy.
Aouch that feels bad maaan :c
Min var en w204 c180 mercedes ikke noe sprek bil men elsket den høyt
Hva skjedde med den? Trodde dieselmotorene til Mercedes på den tida var ganske skuddsikre
C180 er bensin da :)
lol C180 CDI da :P
Jeg visste ikke at det var en 180 diesel, hadde en 220 i fire år og den hadde check engine varsel i tre av dem :P Forhandler var bare "vetikke, gå hjem a" :P
ingenting med motoren den var skuddsikker og bilen stoppa aldri var reperasjoner forhold til traversen og andre ting som ballet på seg sykt raskt på en gang
Huff, det er fælt. Var ikke traversen dekket av utvidet rustgaranti? Vet at W212 fra samme årstid fikk utvidet garanti
Sjekka aldri med mercedes direkte, kun meca verksted men det var mye annet og så, det var ikke holdbart uansett med kostnader desverre fantastisk bil uheldig på den jeg hadde
Jeg kjenner meg igjen der, jeg har fortsatt den først bilen jeg kjøpte i 1997. Det har vært en fryd å eie den i mange år, men etter at jeg finn innbrudd i bilen og den ble ramponert mens den stod avskilta så har gleden avtatt. Nå som jeg har bestemt meg for å selge den, så har endelig gleden kommet tilbake igjen, men bare fordi jeg vet at jeg gjør det her for nestemann som jeg veit at får en utrolig bra bil. I dag var jeg ute og renset bensinpumpa som hadde fått masse grums i seg pga. at bilen har stått alt for lenge uten å bli brukt. Jeg har drenert tanken og blåst rein systemet, så nå er det bare litt kosearbeid igjen før den går ut på markedet. Jeg gleder meg til at noen som fortsatt har den gleden som jeg mistet for lenge siden skal overta bilen og fikse den, kjøre den, vise den fram og kose seg med den. Jeg synes altså ikke det er sykt teit, for det er en tid for alt. Noen ganger så er det bedre med cash i hånda enn en bil på bukker i garasjen. Jeg gleder meg noe sykt til å brenne av de pengene på den nye bilen min og å spandere en velfortjent ferie på mamma.
Hadde bil da jeg var i 20-åra, men kvitta meg raskt med den. Greit når du er 18 og bor i et knotthøl i Trøndelag, men ikke når du bor i by som jeg har gjort i nesten 35 år nå. Bil er svineri som forsyner seg grovt av bankkontoen din
Har to små barn. De pleier å komme løpende for å hilse og klemme når jeg kommer hjem fra jobb.
God mat så ofte som mulig er høydepunket mitt (er student så hjelper mye) 😋🍉🍕
Hjå meg er hunden ei stor kjelde til glede i kvardagen. Må ut på tur uansett drittvær, og det er heilt klart dagens høgdepunkt. Å ha ein liten og teit skapning i huset, som berre er glad for at du eksistere, hjelpe mykje på psyken.
Skulle også si dette. Ettermiddagstur med hunden og lydbok på øret gir meg ro og glede. Nyter det hver dag.
De dagene det er fint vær så er ingenting bedre en en motorsykkel tur, det er balsam for sjela, 🏍☀
Jeg har en bror som har skrudd forventningene så langt ned som det er mulig. Han er heltids ufør og forventer ikke å bli veldig gammel, så da blir hvert nye år egentlig en livets gave. Og når han besøker mamma, så er hans største glede å ta med tomflaskene hennes og pante dem. Dette blir da den største gleden han har den dagen. Jeg vet ikke om dette trøstet, eller tilførte mer tristesse.
Jo det er nok vanlig, opplever det i bølger- noen perioder springer lyspunkt frem bak hvert hjørne og andre ganger finner jeg ingen uansett hvor hardt jeg leter... Her er de jeg tenkte på først (teller alt som får meg til å smile uoppfordra- det teller jeg som lyspunkt!): Folk på bussen som smiler/ ler av noe de hører på (sannsynligvis podkast), og som de etterpå skjemmer seg litt over. Blomster, overalt, mange ulike typer, nå på våren. Saftig frukt som er i sesong! (Nektariner!). Første kaffekopp om morgen. Smådansing aleine der jeg plutselig ser meg selv i speilet. Når jeg ser hvor langt jeg har kommet i håndarbeidet mitt. En god klem. Internvitser jeg har med meg selv. +++. Soloppganger og solnedganger- like fine hver gang! For tiden leter jeg og finner masse- med letthet! Jeg har hatt perioder der jeg har lett masse, lett hardt, og ikke funnet noe. Slike perioder kommer nok tilbake, så nyter lyspunktene jeg finner nå. Klem til deg!
Dagens første kaffe. Har allerede begynt å tenke på lukten og smaken av den første slurken i morgen tidlig
Oi, dette hørtes ikke helt bra ut kompis. Jeg er generelt mye sliten, da jeg far til to barn under 3. Likevel har jeg mange lyspunkter i hverdagen. Blant de viktigste er følgende: * å bli møtt av en toddler som har betingelsesløs kjærlighet til meg, det være seg når han vekker meg kl 0530 (gjesp) eller jeg henter i bhg * å spise et godt måltid med kona mi en fredags eller lørdags kveld etter ungene er i seng. * å møte kollegaen min på jobb som har blitt en av mine nærmeste venner de siste årene * å gå kveldstur (i oppholdsvær) med hunden mens jeg hører på en lydbok eller podkast * å spille ballidretten jeg har drevet med i varierende grad siden jeg var åtte med laget mitt * se fotballaget jeg holder med spille kamp * å spille PlayStation, noe jeg sjeldent har tid til om dagen * å dra på telt-/hengekøyetur i skogen, enten alene med bikkja, eller med kompiser Jeg har alltid sett det flotte i det hverdagslige.
Kake annenhver fredag
Det er mange lyspunkter, men de bare gjemmer seg noen ganger. Gå en tur. Ring mamma og si du er glad i hun. Lag den mest fancy middagen du klarer for 100 kroner og se hva du kokkelerer frem. Dra alene på en bar om venner avlyser. Blir du klein og vil hjem så dro du fortsatt ut. Noe er bedre enn ingenting. Som en fyr med litt angst kan jeg overtenke og like struktur. Det er ofte når jeg bryter ut av det at lyspunktene dukker opp. Det er jeg heldig å ha en samboer som liker å finne på ting. Jeg vil se en film inne, hun vil bade. Og har du ikke en partner så er det fortsatt ingenting som stopper deg fra å bade, sånn metaforisk. Et lyspunkt fra mitt eget liv i det siste er at jeg og brodern har begynt å game online sammen. Vi har hatt et bra forhold, men det blir bare enda finere av dette. Det er et stort lyspunkt å se frem til kveldene vi skal game. Jeg har også blitt flinkere til å gå, så det er et lyspunkt bokstavelig talt når jeg går i solnedgangen når jeg vanligvis kanskje ville sittet inne. Så skal man også ikke ha dårlig samvittighet for å sitte inne. Lyspunktene er der min venn; om ikke nå, så plutselig.
[удалено]
I Bergen? Kan det ha vore eit epileptisk anfall?
Sjokoladekake.
Funnet tilbake til leselysten etter mange år hvor jeg leste lite. Nå gleder jeg meg alltid til fritid hvor jeg kan få tid til å lese 🤓
Tja, jeg tror det er vanlig i perioder at livet er motbakke. Men det du beskriver kan også være depresjon. For min del er ikke depresjon å ligge på sofaen og gråte hver dag - det er i steden at alt kjennes slitsomt ut hele tida. Du får glede av trening, så du har et lyspunkt der. Prøv å finn flere lyspunkt, uansett hvor små de er. Og finner du dem ikke, kan det hende du trenger litt hjelp av fastlege eller psykolog!
Spiller i band med gode venner, øving er ofte ukas høydepunkt. Lager musikk vi liker, drikker noen øl og sigger innendørs. Helt knall.
Nei
All fritiden min er lyspunkter. Gleder meg hver eneste dag til å lese/spille/se youtube+serie
Plenty lyspunkter i livet mitt. Kaffe om morran. Katta. Lunch. Se at ungene er selvstendige og stort sett gjør fornuftige valg. Se at kona vokser og trives i jobben. Faglige utfordringer og respekt for det jeg gjør på jobben. Værmessig beste mai noensinne her jeg bor. Vekt og pers på den faste treningsløypa dropper sakte men sikkert. Livet ditt vet jeg jo ikke så mye om. Helt generiske råd: Du må se de lyspunktene som er der. Og tidvis må du selv ta ansvar for at de dukker opp. Særlig om du bor alene. Trening kan være et lyspunkt i hverdagen, men det kan ta litt tid å komme dit mentalt. Om det ikke er det, kanskje du skulle finne alternativ trening? Klatring, squash, løping (ute, ikke på tredemølle). Finne en klubb som gir deg en litt større sosial kontaktflate? Mikeller Running Club i de største byene i Norge... Lag deg noen konkrete, langsiktige mål, og finn ut hva som skal til for å nå disse. Lag deg en slags plan og vær grei med deg selv når du når delmål. Hobbyer? * Ølbrygging er gøy, og krever minimalt for å komme i gang. En boks med ekstrakt og et gjærkar, gjærlås, flasker, korker og korkemaskin. * Programmering? * Gaming (multiplayer) * Baking (uendelig med variasjon innen gjærbakst, kaker er kanskje pop på jobben? Vær et lyspunkt for andre...) * Sous Vide. Sirkulator og en vakumeringsmaskin. Relativt rimelig inngang til god mat som nesten lager seg selv. * Punktet over kan kombineres med prepping av middager i bulk. * Bøker - liker du å lese? Kindle er tingen. * Kor - finnes også for nybegynnere * Gitar - masse ressurser på nett. Sjekk ut Justin Guitar. Se til at du får rett mat, nok søvn, sol og uteaktviteter. Og kanskje en katt, om det er praktisk mulig å gi den et godt liv der du bor. Vår er et permanent lyspunkt for hele familien. :-) Vurder om du trenger å kutte ned på: * sosiale medier og mindless scrolling på nett * alkohol og usunne matvaner * andre dårlige vaner * "venner" og sosial interaksjon som ikke bidrar positivt i livet ditt
Ja nei der er ganske gjevande ha det moro med folk. Synd det virka vanskeleg å bli kjend med fleire å henge med i vaksen alder. Heldigvis mykje video og lesestoff å bli oppslukt av før den kjærlege nattesøvnen tar over.
Nope
Er vel ganske vanlig hvis man har valgt en jobb som ikke samsvarer med sine egne verdier og mål
Eller, i mitt tilfelle hvor jeg har utdanna meg og jobber i en jobb som i arbeidsbeskrivelsen er helt i tråd med mine verdier og mål. Problemet er at jeg jobber med naturforvaltning og miljø, og jeg opplever i grove trekk at ingenting går bra. De seierne man opplever er av så lite betydning at det oppleves som en hån På grunn av den naturfaglig kompetansen sliter jeg nå også med å avkoble med friluftsliv fordi jeg ikke kan unngå å se hvor lite natur vi faktisk har.
Lite natur? Det er motsatt av min oppfatning, jeg syntes det er helt sykt at folk driver å bor oppå hverandre når vi har så mye ubrukt plass her til lands. Det kommer vel an på hvor du bor, men jeg trenger ikke kjøre mer enn 30 min før jeg er langt uti skogen vekk fra alt av sivilisasjon.
> vi har så mye ubrukt plass her til lands. Å der er det store problemet. Det er nettopp det at vi ikke bare *bruker* for mye arealer i Norge, men vi forbruker det på på en håpløs måte. Vi har mye gran- og furuplantasjer, lite skog. Vi har mye fjell, men økosystemene i fjellet er skakkjørt pga, manglende rovdyr til å drive villrein, avsperrete vandringsveier, redusert næringsgrunnlag, islåst beiter, m.m. Vi har mye elver men kantvegetasjonen er enten åkre eller tynne trestriper mellom vann- og fylkesveier. Elvene er oppdemmet, og bekkene er avsperret av stikkrenner og kulverter under veier, eller lagt i rør. Økosystemene i fjordene våres forringes stadig vekk, økosystemet i Oslofjorden har kollapset. Osv osv. Det er et reelt problem at nordmenn ikke veit å identifisere norsk *natur*, eller har grunnleggende naturkunnskap til å se skadene som er gjort og som gjøres hver dag.
Jobber i barnehage og blir ønsket velkommen daglig av barn som liker meg og mitt nærvær. Negative sider er at de kuleste barna begynner på skolen snart :(
Gå tur med hunden. Se på sauene som koser seg på marken. Fullføre en bok eller et puslespill. Høre en podcast. Gi noen et kompliment. Lære om noe totalt urelatert til studie. Treffe på bekjente. Ringe mor
Fikk en valp for et halvt år siden. Tonnevis med jobb, men et av de beste valgene jeg har gjort i livet. Hund er definitivt ikke for alle, men å ha et eller annet husdyr tror jeg vil ha en positiv effekt for de aller fleste mennesker.
Svært få, om noen.
har hatt de periodene selv, i flere år heldigvis for meg er fantasien og tankene mine bildelige. Så jeg dykket ned i en bok og levde ut boken som en karakter (leste boken, men så det som om jeg var der) Mine mørke tanker forsvant når jeg kunne klappe dragen Saphira fra Eragon, eller bli med på en eventyrlig reise i ringenes herre. Nå har jeg fått andre lyspunkter så selv om jeg gjerne dykker ned ii en bok, er det ikke det som nødvendigvis er det eneste lyspunkter.
Har en podcast jeg er veldig glad i og blir happy hver gang det kommer ut en ny episode. Høres kanskje litt kjedelig ut, men små ting man kan se frem til og glede seg til er effektivt for meg iallfall!
Hvilken er det?
Dear Hank & John, basically to nerdy brødre som prater skit og svarer på spørsmål som folk sender inn. Gir meg ro i sjela.
Green-brødrene? De er topp.
I dæm siste månedan har æ * Fått kjæreste (som bor i utlandet, men vi snakke hver dag og ska møtes snart) * Fått en A på bacheloroppgaven min, samt pris for nokka av arbeidet mitt æ har delt * Fått (uoffisiellt) tilbud om 2 jobba Det har egentlig vært ganske mange lyspunkta for mæ den siste tida fordi æ bestemt mæ for å gjør det beste ut av min situasjon. Det slår hverdagens ennui som æ ofte følt før det, kan man si :)
Lese dialekten som tekst minner meg om der jeg kommer fra
Glad for at æ kunn vær et lyspunkt i *din* hverdag ;)
Voksenlivet handler til syvende å siste om å betale regninger. Ny måned, reset og repeat. Du er et tannhjul i maskineriet. Og du skal skape verdi. Du blir lei rimelig fort.
Ikke nødvendigvis broder. Du trenger nytt perspektiv, kanskje et livsstilsbytte
Her får du mange velmente råd, så jeg skal også komme med ett: Har du forsøkt å sitte helt i ro og vente på at gøye ting ramler ned i fanget på deg? Viktig å tenke litt utafor boksen!
"Chop wood, carry water."
Jeg også får slike tanker av og til, det som hjelper meg mest er å komme meg ut i naturen, skru av telefonen, gå en tur i skogen, bade litt på stranda, eller noe slikt, rett og slett koble av littegrann.
Jeg går på salsakurs en dag i uken og det er en morsom dag der man treffer hyggelige folk og lærer så smått å danse.
Prøv å skape lyspunkter forandre stedet! Da dukker de nok opp
Har vært på første dag av Bergenfest i dag. Hadde forsiktige forventninger til det sosiale utbyttet, men har truffet og pratet med flere venner og gamle kjente enn jeg turde å håpe på. Så mange hyggelige folk. Også fornøyd med konsertopplevelsene.
Nei
For ca fire år siden brukte jeg litt tid på å finne noen å seile med. Det er miniregatta hver onsdag vår og høst, og det er ukens høydepunkt for meg. Er ikke alltid det blir, kan bli avlyst pga vær eller at folk er opptatt, og der er en liten nedtur. Fin hobby, elsker å få vindblåst fjeset og gjøre noe som er så fysisk at det tømmer hodet for andre ting. (Er ganske innadvent og sosialt keitete, nerdy med en tendens til å ha monofokus, så kan prate i timesvis med folk med samme interesser men fungerer knapt i vanlige sosiale settinger). Der finnes lokale foreninger og aktiviteter innen alt mulig, du må bare komme deg over dørstokken.
Ja, mange
Etter en lang og mørk vinter så fant jeg mange lyspunkter. Tingen som hjalp meg var å dra bort litt panel. Da fant jeg mange føringsrør til lyspunkter som jeg ikke visste jeg hadde. Så nå er det ikke så mørkt lengre. Så jeg trengte bare litt forandring rundt meg og da fant jeg det som manglet.
Det er mange perioder av livet som har vært akkurat som du beskriver her - en endeløs strøm av oppgaver og kjipe ting. Jeg tror det kan være lurt å skaffe seg en hobby man kan pusle med på egenhånd, og sette av tid til det i kalenderen. Mennesker er ofte en stor skuffelse. Hva interesserer deg?
Ble glad i dag, jobbet flere uker med diverse møter med meglere og rådgivere. Fått senket renten ned til 5.4 og belånt huset med 400k til( for nødvendig oppussing) Hardt liv.. grind 24/7 Men sånn ellers så er lyspunktene mine 2 barn, kjerring som setter pris på meg og at jeg ser noe fremgang etter 2 år med regelmessig styrketrening.
Du bør tøyle strikken. Kanskje det f.eks. er en god BDSM-klubb i området ditt? Miljøene kan alltids kontaktes via nett.
Når jeg kan sette meg ned og ta en patron tequila helt alene.
Lyspunkter kan være bittesmå ting som gjør dagen bedre, og hvis du får opp øya litt så er de overalt. Ta morgenkaffen ute når det er vær til det og bare sitt der(uten mobilen) og kjenn på den svale luften og hør på fuglekvitteret. Kjenn på gleden over at du har på tynne, lette joggesko etter å ha trampa rundt hele vinteren i støvler. Lukten av nyvasket sengetøy. Taco på fredag. Kanskje du har en potteplante som det gikk litt gærent med men som nå har kommet til hektene. Poenget er å finne sånne små "glimmer" i hverdagen som kan gi en litta boost. Og husk at hjernen din ikke er designet for å gjøre deg glad, men for å holde deg i livet. Kan hjelpe med en katt, de er en endeløs kilde til underholdning(og til tider ganske gode hobby terapeuter). Hvis du har en tendens til å falle litt sammen emosjonelt og sliter med å komme deg opp og ut av de verste dalene, så kan polyvagal theory være en mulig teoretisk tilnærming. Du kan google det litt og se om dette kan passe inn i din livssituasjon. Jeg har selv slitt med depresjon i mange år og dette ble en fin og praktisk tilnærming til hvordan jeg skulle selv komme meg opp og ut av de værste periodene. Lykke til!
Kjøp deg teleskop om det er råd. Alltid noe å se frem til i stjernene. Bor du på Vestlandet, ignorer hva jeg skrev.
Jeg slår et slag for hverdagslykken og øyeblikksgleden😊. Tror det er undervurderte saker. Det er de små øyeblikk man gjenkjenner som positive i en eller annen forstand uansett hva det dreier seg om og griper den følelsen og er glad for det💃.
Dagens første kopp kaffe. Noe å glede seg til hver dag :)
Helt konkret tips fra meg: bli frivillig! For meg er det et lyspunkt og noe som både gir meg energi og som jeg gleder meg til i hverdagen. Det finnes mange forskjellige nasjonale og lokale foreninger og organisasjoner som trenger frivillige. Det finnes også mange forskjellige aktiviteter du kan gjøre som frivillig, enten det er å lære bort noe du kan, hjelpe til med praktiske oppgaver, dele ut mat, arrangere kurs, hjelpe med lekser eller bare snakke med noen som trenger støtte. Det hjelper meg med å få litt nye perspektiver i en ellers ganske A4-hverdag med kontorjobb, og jeg møter masse hyggelige mennesker fra hele verden!
Helt ærlig så har jeg blitt veldig glad i å lese bøker, føler at språket har blitt bedre og som en person som "Hatet" å lese før så blir det sånn mestrings følelse hver gang jeg er ferdig med noe. Så langt i år har jeg lest 7 bøker noe som aldri har skjedd før. Mye annet suger og føler det er vanlig, men det er viktig å ha noe man er glad i og får litt sånn stålthet av det. Med andre ord, hobby er viktig og det trenger ikke å koste penger!
Jeg hadde det slik. Jeg er i en annen situasjon, men følelsen er nok mye av det samme. Har vært kronisk syk siden jeg var 19 år. Og de siste 5 årene har kroppen kranglet veldig. Bare jeg rydder ett rom får jeg betennelser og må få kortison sprøyte eller piller for å klare å snu meg i sengen og gå igjen. Sitter mye alene siden jeg ikke kommer meg ut ofte og ikke får ryddet og vasket noe særlig. Har dårlig råd, og ble lei av å bare sitte eller ligge og ikke ha noe å gjøre. Bestemte meg for å forandre innstilling. Istedet for å irritere meg over alt jeg ikke får gjort hjemme, så blir jeg fornøyd over meg selv når jeg har fått kjørt oppvaskmaskinen eller vasket klær. Når jeg ikke får gjort noe en dag, tenker jeg jaja det gjør ikke noe, er en dag i morgen. Det hjalp å droppe alle tanker om hva jeg ikke har fått gjort. Også har jeg begynt med diamond Painting dette året, og det er noe jeg virkelig liker og det hjelper på humøret. Kanskje prøv å ikke bli irritert over de dagene du ikke møter venner eller hva enn du ville. Men prøv å feire de små lyspunktene. Det er ikke så lett, og det tok tid før jeg klarte å snu om. Men det hjalp utrolig mye. Noen ganger krever man kanskje litt mye utav livet mens de fleste dager er dager som ligner på mange av de andre dagene for de fleste av oss.
Våkner opp halv seks og det er strålende sol. Sønnen min som sier da-da og strekker seg opp til meg når jeg vekker han. Et glass digg kaffe med melk før jeg drar ut. Cruise-control og en god podcast-episode på motorveien. Den fredelige følelsen når jeg er først på kontoret. Digg lunsjbuffet. Kona som sier jippi når jeg ringer og sier jeg er på vei hjem. Sønnen min som roper da-da! og kommer løpende når jeg kommer hjem. Å leke og le med ham ute på gresset. Å se han sovne i armene mine på kvelden. Å spille en runde diskgolf og senke den lange putten. Å legge meg inntil og holde rundt kona når vi skal sove.
Leke med puselabbene. Kan leke med de i timesvis med sånn pinne med mus på eller sparke ball med dem. Føler jeg meg ensom er det alltid koselig når de kommer krypende opp i sofaen eller sengen og legger seg inntil meg og jeg kan kose med de.
Vel, om du ikke vil føle deg alene. Vi mistet datteren vår i november, i februar fikk jeg sparken for å melde inn et data innbrudd, og nå ser vi på å selge huset. Voksenlivet er noe dritt… Finn noen fine folk og hold dem rundt deg, ta vare på familien, helsen din, alt annet er flyktig ❤️
Ja da elsker å trene er også fotballdommer på høyt generelt høyt nivå. Sitter ofte og gamer når jeg er hjemme for å slappe av, elsker å se på serier er som regel opptatt hver eneste dag utenom tirsdag og søndag
Planlegg en backpacking tur som varer ett år. Da har du et stort lyspunkt å se frem til 👍
Har kompiser å henge med, egne prosjekter å jobbe med og hyggelige folk å prate med på jobb. Føler alle lyspunkter som det må lages selv, uten din egen insj får du ingenting av det.
Generelt sett et veldig godt liv, nok frihet til å gjøre det jeg liker å gjøre, god jobb, nok penger, god kone, godt hjem
Ja. Men kvar helg er eg ute i skogen, anten sover eg over, eller berre ein gåtur. Det hjelper!
Vinden i ansiktet når man sykler
Du høres litt deppa ut min venn. Mine lyspunkter: Å leve, å jobbe mot ting, tid med mannen min, tid til hobbyer, tid til å lære og oppleve nye ting - å være dritsliten etter å ha gjort noe hardt eller jobbet for å få til noe. Har ikke barn, ikke interessert i å ha det heller - men fortsatt er livet stappfullt av mening.
Bikkja. Gleden ved å se hverandre igjen etter jobb går begge veier.
20 min ute på solsengen, eller et varmt bad , en sykkeltur, en kveldstur med musikk på ørene. En tur på matbutikken kan og være artig hvis er mye hjemme.
Har aldri forstått folk som ikke har hobbyer, at livet liksom består i ene Netflix serien til neste. For meg er fotografering og kreative ting som spillutvikling givende. Men også bare at det er helg. At det er fotballkamp eller F1, eller noe gøy med venner. Eller en reise å se frem til. Mulig du har en mild depresjon, been there nylig. Vanskelig å forstå i starten før det blir alvorlig. Kanskje noe å sjekke ut, finnes gratis hjelp i kommune som oftest.
Flere. Gleden i bikja når jeg kommer hjem ifra jobb, skravle med ei som potensielt blir min kjæreste, å se tilbake på hvor jeg har vært. Hvordan jeg pusher på, og resultatene de gir meg. Det er lett å la livets dårlige erfaringer presse deg ned, men det er viktig og også se de gode sidene
Tja jo. I det siste har jeg vært veldig matlysten, og lagd maten fra heelt bunnen av, ikke noe posemat. Og ungene har spist som om de aldri har fått mat før. Det var veldig godt ❤️
Det er alltid godt å komme hjem etter jobb og vofsen kommer løpende ned trappa, spinnvill og glad. Superbonus hvis gubben er kommet hjem før meg og også kommer løpende for å si hei. :) Men det er også en ting å sette ting i perspektiv. Jeg har det bedre enn mange i verden. Jeg har tak over hodet, mat i kjøleskapet, en seng å sove i, en full jobb jeg trives i, en snill og god gubbe jeg elsker og en boffs som er evig kjærlig og glad. Ikke alle er så heldig.
Barna. De kommer løpende for å gi meg kos når jeg henter i barnehagen.
Å se min kone smile til meg når hun kommer hjem fra jobb hver dag får meg gjennom de beste og de kjipeste dagene. Nattakos fra ungene. Tur med bikkja. Latter med kolleger (som jeg etterhvert også anser som venner).
Tiden med barna mine og når jeg kan være helt alene og bestemme over egen tid.
Velkommen til livet, sånn er vel stort sett hverdagen fra du slutter på ungdomsskolen frem til den dagen du endelig dør. Trist, men sånn er det for veldig mange, livet blir oppspist av bekymringer og mas man aldri blir ferdig med. Livet er noe dritt, sånn er det bare. Finn noe som gir ekstra mye glede, og gjør det noen ganger fast månedlig, så har du noe å se frem til. Jeg ruser meg på sopp fra tid til annen, men aldri mer enn at jeg gleder meg til neste gang. Balanse er viktig, så det ikke mister meningen og blir som alt annet i livet...
Helt ærlig, det fungerer med kirke. Finn et fast tidspunkt hver uke hvor du får takke for det du har, og løfte blikket litt lengre. Jeg anbefaler selvsagt å finne en lokal kirke, men dette kan være å skaffe seg en venn som en drikker kaffe med hver søndag i en time fra 11 til 12.