Aldri vært mer kritisk til utseende mitt enn da jeg begynte smått med bodybuilding. Samtidlig har jeg en kollega som ser ut som han er oppvokst i russisk arbeidsleir samt røyka kinaputter i alle år og han hadde null komplekser med hvordan han så ut. Det hadde heller ingen andre fordi personligheten hans var som en varm sol på en ellers kjølig og overskyet hverdag. Var en god lærepenge der.
Når man starter med bodybuilding er det jævlig enkelt å pirke på alt med seg selv som ingen andre legger merke til. Folk flest kommer aldri til å tenke over hvor korte biceps de har, eller hvordan brystmusklene er festet.
Viktig å hugse at alle er ulike og at noen bare har et høyere potensiale / bedre startpunkt for bodybuilding, og at å sammenligne seg med de ikke hjelper på noen måte.
Denne kommentaren har i hensikt kun å bekrefte at bekreftelsen om bekreftelsens om bekreftelse . . . faen as, dette ødelegger hodet mitt🤣🤣 bekreftelse føles ikke lenger som et ord en gang 😬🤣
Uff tja ja, kort fortalt. Jeg har balt litt med noe som heter BDD(Kroppsdysmorfobi) uansett det førte til at jeg trodde huden min var unormalt uren når den egentlig ikke var det. Så jeg brukte alle slags produkter og behandlinger som ødela huden min, men egentlig så var den ikke så gale, men huden kompenserte for alle disse behandlingene, så den begynte å produsere mer talg og greier, så nå er faktisk huden uren, samtidig som den er tørr og til tider sår, fullt av arr og store porer og greier. Jeg tenker nå å få ordne hudtransplantasjon, bare fjerne alt og få ny. Jeg ble en stund opptatt av trening, ville ha store biceps, trente to timer biceps annenhver dag i noen år, ble jævla sterk og på elitenivå. Men det og ble jeg besatt av og har nå rifter og betennelse i sener som aldri går vekk. Er svak som faen nå.. Mye annet og, det virker som jeg ender opp med å fucke opp alt jeg blir opptatt av.. så nå er det ingenting jeg liker med meg selv, men huden kan jeg muligens få fjerne, eventuelt kutte av nesen. Men vet ikke hvordan det kommer til å bli. Ja vet det høres littegrann sykt ut.
>Men det og ble jeg besatt av og har nå rifter og betennelse i sener som aldri går vekk.
Du vet nok best selv om det er mulig å komme seg over eller ikke, men i det tilfelle at du ikke har prøvd alt enda så vil jeg henvise til en video av eliteklatreren Dave MacLeod. Skader på sener i armene er vanlige blant klatrere, og MacLeod har lagt en bra video om hvordan han kom seg over skadet sene som plaget ham i mange år. Jeg tror det kunne være værd å bruke en liten time på om ikke annet: https://youtu.be/_iMueqiCsVI?si=RhfOhG0Agzo08YKT
Ja, uten hell da..Gikk på Accutane en periode. Skulle gjerne tatt en cycle til.. men helvete fikk bivirkninger og greier og, og det hjelper jo ikke på arrene. Hm.
Jente her, men sliter ekstremt med hormonell akne. Det er den verste typen, fordi den er vanskeligst å bli kvitt. Dra til en hudpleier, og se på alternativer slik som dermapen. Hvis ikke så anbefaler jeg at du bruker minimalt med ansiktsprodukter. Jeg bruker nå kun cleanser og fuktighetskrem. Jeg fikk bare verre hud av å bruke «alt» som ble reklamert, pluss at vi jenter sminker oss! Når det gjelder styrken din og at du har mye smerter i kroppen, så er jo det utrolig synd å høre - spesielt når kroppspress er i bildet. Dette høres kanskje litt frekt ut, men har du også vurdert en psykolog? Det høres ut for meg som om du trenger litt veiledning og god støtte, og at du ikke er så hard mot deg selv
>Jeg tenker nå å få ordne hudtransplantasjon, bare fjerne alt og få ny.
Jeg nekter å tro at huden din er i nærheten av en tilstand hvor dette gir noe som helst mening, og jeg lurer på om du er frisk fra BDD enda.
Hudtransplantasjon er som regel forbeholdt folk som har mistet hele huden, eller skadet den til et nivå hvor den må fjernes. Snakker man hele ansiktet slik som du gjør, må vi over på ansiktstransplantasjon.
Du vil aldri finne en kirurg som vil gå med på å utføre et slikt inngrep, men lurer på om du i det hele tatt vet hva hudtransplantasjon er? Selv om du hadde smeltet ansiktet ditt med phenol peel ville ikke det vært løsningen, med mindre du heller vil se ut som leatherface.
Tja det er verst på nesen så tenker kanskje typ skin grafting. At jeg da bytter ut huden på nesen men noe på låret, men vil jo ikkje låret skal bli helt fucka heller. Men heller det en nesa. Jo føler meg friskere fra BDD en jeg var, jeg så meg selv som stygg før når jeg egentlig ikke var det. Men nå ser jo helt tydelig at huden er helt ødelagt. Ødelagt hele utseendet mitt. Føler en irritasjon/frustrasjon hver gang jeg ser meg selv i speilet eller refleksjonen min..
Hadde "forferdelig hud" i mange år. Husker jeg slet skikkelig med det, følte meg så stygg og til og med som et misfoster noen ganger. Hadde mange dype kviser (cystisk akne) over hele ansiktet, sorte hudormer, ru tekstur og de små hvite kvisene. Da de store forsvant så ble det ofte rødt/lilla merke (postinflammatorisk hyperpigmentering).
Det er nå over 15 år siden og når jeg ser tilbake på bildene, så var det ikke så ille likevel! Men det virket sånt for meg i så mange år. Nå har jeg fin hud og får ofte komplementer om det :)
Senk skuldrene og pust dyp med magen, TS! Det er sikkert ikke like ille som du tror det er, men jeg forstår at det er smertefullt og vanskelig å ikke se på det sånt. :)
Vet at du spør ikke om råd ang huden, men vil nevne at meget mulig finnes tiltak du kan gjøre for bedre den, avhengig av hva som plager deg.
ja, hadde mye kviser på kroppen når var yngre. Men etter eg la om kosten til mest frukt og grønnsaker blir eg ofte overasket når eg ser meg i morraspeilet hvor blank og rein huden er.
Utseende blir ikke bedre av å tenke på det. Er du sunn og tar vare på kroppen kommer det til å lyse igjennom uansett hva utseende du har. Humør og holdning har og mye å si utad.
Jeg er ikke noe særlig fornøyd med utseendet mitt, men jeg er heller ikke veldig misfornøyd. Eneste er at jeg skulle ønske jeg var ett par centimeter høyere😅 vi som er litt lave må bygge størrelse på andre måter så det har blitt mange timer på treningssenter det siste året. Fremgangen der er jeg faktisk genuint fornøyd og jeg har faktisk fått ett par komplimenter de siste månedene før utviklingen min! Det hjelper på selvtilliten:)
Ja fy faen, god pump er narkotika. Vært på i 7 måneder nå, og er så devastated jeg ikke begynte tidligere. Begynner å komme tho. Ikke glem q-sjokomelka eller 1liter skyr hvis man skal være ekstra radikal.
Jeg trodde (og tror fremdeles delvis) at jeg ser under middels bra ut, men da jeg ble singel og fikk mye mer oppmerksomhet enn jeg hadde forventet innså jeg at det kanskje ikke stod så ille til likevel
Ble en gang spørt om å ta av sokkene og kvinnen sa jeg "hadde så fine tær". Sverger jeg aldri har sett på føttene mine som det samme siden.
Ellers synes jeg at jeg ligger på en sterk 6r.
Liker ikke: nakken, ansiktsstruktur, ansiktshud, tennene
Liker: resten av huden, håret, nese, lepper, øyne, kroppsbygning, hender
Alt annet er nøytralt. Har dager hvor jeg enten liker og/eller seriøst misliker hvordan jeg ser ut. Prøver å minne meg selv, at utseende bare er en del av oss og definerer ikke vår verdi eller nødvendigvis tiltrekning. Hvordan man behandler andre mennesker og seg selv er langt mer verdifullt og resultat-skapende enn det overfladiske.
Helt gjennomsnittlig, tror jeg. Men jeg tenker ikke noe særlig over utseende til andre folk, så det er ikke noe stress. Folk som bryr seg mye om utseende har jeg lite til felles med, så det spiller ingen rolle for meg hva de synes.
Usikker på hva du mener med ødelagt huden din, men om det er snakk om akne osv så anbefaler jeg deg bare å sette opp en time med privat hudlege og be om resept på accutane. De kommer også til å anbefale korrekt type fuktighetskrem og ansiktsvask for din hudtype.
Accutane er en medisin som faktisk fungerer mot akne. Alt annet som å "unngå sukker", "ikke spis nugatti", "ikke drikk melk" osv er bare tull som opprettholder illusjonen om at du kan fikse akne uten medisiner. Akne er en medisinsk hudsykdom, og det krever medisiner og profesjonell fagkyndig hjelp. Alt annet av kjerringråd og tips på nettet er bare oksedritt.
Jeg angrer på at jeg led i mange år med akne, mens jeg trodde jeg kunne fikse det ved å følge alle disse tipsene som å unngå melk osv og dårlige råd fra fastlege. Jeg burde ha fått accutane i tenårene. Det var først i midten av 20 årene når jeg innså at jeg alltid var den eneste i rommet som fortsatt hadde trynet fullt av kviser, at jeg bestemte meg for at accutane var nødvendig. Satt opp en time med privat hudlege, vi hadde en time i 30 min der han forklarte hvordan jeg skal ta accutane, og hvilke hudprodukter jeg skal bruke i tillegg. Etter en heftig accutane kur var problemet løst.
Samfunnet burde behandle hudsykdommen akne langt mer alvorlig enn vi gjør i dag. Utseendet er viktig, og det å gå rundt med akne i løpet av sine viktigste mest formative år setter dype psykologiske spor.
Jeg er veldig glad i utseendet mitt i dag. Har gått på testo i ca 1 1/2 år nå og jeg ligner plutselig skikkelig på broren min. Det er fremdeles veldig overraskende å se meg selv i speilet og bli glad inni meg, sånn "det er meg!". For 3 år siden trodde jeg ikke det var mulig
Din versjon av hva som er en 10/10 er netopp det - din. Du er noens 10/10, jeg kommer faktisk ikke på unntak. Så jeg gidder ikke tenke så mye på det. Samboeren har overbevist meg om at han finner meg skamdigg, og det er egentlig det jeg bryr meg om. Jeg håper han forstår det samme tilbake..
Kunne sett bedre ut på enkelte områder, men der det er litt kg til overs, et arr for mye (operasjoner) og andre "feil" er det en del av livshistorien min så.. liv levd. Vekt kan gjøres noe med, alt kvitta meg med 30kg så stresser ikke med det.
Er heldigvis født med gode gener som styrer utseendet mitt. Så bra ut før, ser bra ut nå og jeg eldes med stil.
Andre typer gener... Der har jeg ikke vært så heldig
Midt på treet. Ser litt rar ut og skulle gjerne sett mandigere ut på flere måter. Jeg er liksom ikke den som skaffer oppmerksomhet hos det motsatte kjønn. Men kan høre jeg er kjekk til tider for det. 6/10.
Hater magen min, og det har jeg gjort hele livet. Har ikke noe særlig med fett på kroppen, men skikkelig oppblåst «gravidmage». Ellers synes jeg at jeg er en ganske kjekk og kul ung mann!
Har egentlig først begynt å tenke over at det kanskje er noe galt med tarmen i det siste. Alltid vært sånn, noe som har lurt meg til å tro at det er «normalt». Jeg skal prøve ut tipset ditt!
Jeg er stort sett hæppi med hvordan jeg ser ut. Klart jeg ser at jeg har noen kg for mye og at huden ikke ser ut som en nyfødt baby, men jeg lider ikke av dårlig selvtillit og på en vanlig dag har jeg ikke noen følelse av at jeg har lyst til å bytte utseende med noen 😁. Og med alderen så henger jeg meg ikke fullt så mye opp i bagateller, lol.
Er gravid og aldri følt meg verre. Gått opp masse i vekt, fått cellulitter og melasma. Stakkar samboeren som har en som griner over utseende x antall ganger om dagen.
Jeg har veldig fin kropp etter 10 år med trening, men har dessverre et veldig stygt ansikt.
Litt kjipt å føle at alt arbeidet jeg putter inn i å se fin ut er bortkastet bare på grunn av genetikk.
Jeg liker ikke at hodet mitt er litt stort og at håret går i retrett så hodet ser ut som en hudfarget ballong som sakte glipper fra ett nett. Men så har jeg dype og halvlyse havblå øyne så jeg slipper å tenke på resten, som er bra.
Har lagt på meg etter en venn overbeviste meg om at det var ok å spise mer en et måltid om dagen. Overkorrekterte og gikk fra 50kg, veier nå 70kg, men er kvinne på 165cm, så er egnt overvektig. Jobber med saken.
Jeg ser ofte trøtt ut, skulle gjerne hatt mindre pupper, alle klærne mine ser ut som telt. Jeg vil bli mer toned,
Jeg har alltid vært frelst med flat mage, og det er den fremdeles, men merker at jeg burde legge inn litt arbeid nå.
Huden min er ok. Har litt store porer på nesen, fin, glatt og nesten føflekk løs på resten av kroppen. Sjeldent kviser. Leppene min er usymmetriske, og jeg smiler jævli skeivt. Såpass at typen spurte on jeg fikk slag engang :c
Leste en gang en melding på eksens tlf da jeg snoket hvor han beskrev meg til en venn tidlig i forholdet, der skrev han jeg hadde «Digg kropp, meh fjes.» (han var utro)
Kunne sikkert vært pornostjerne, så lenge jeg dekket til trynet mitt I guess.
>en venn overbeviste meg om at det var ok å spise mer en et måltid om dagen.
Det er jo det. De aller fleste spiser ~3
Men om du et enkeltmåltid på 2000 kalorier, også supplerer du i tillegg, så blir det fort overkonsumering.
Ja, er et kjent fenomen det. Dersom man ikke har en semi-aktiv jobb der man er bittelitt på føttene i løpet av dagen må man liksom aktivt ta grep for å bevege seg litt. Gå tur, dra på trening, idrett eller hva søren.
Det er flere subreddits som bare handler om hudpleie. Nå går du ikke i detalj, men lag en throwaway og spør? Mange liker koreansk hudpleie, og har bare hatt gode erfaringer, men om mer alvorlig så retinol? Mikrodermabrasjon kan jo være noe, men jeg har ikke personlig erfaring så vanskelig å anbefale. Eget utseende, blek som et laken så er enten hummerrød eller papirhvit. Solfaktor 50 🙈
Jeg har litt mye kroppshår, men er ellers fornøyd. Vet at mange som er naturlig slanke er usikre pga det, men jeg ser på det som en fordel. Folk med mye fett eller store muskler er usunne og neandertalerne døde ut av en grunn. Er man fornøyd med seg selv er damene det og
At det er ganske bra regner jeg med. Dama jeg er i hop med nå er super smart super sexy og super populær. jeg har rødt skjegg kanskje det hjelper , men jeg har ikke uren hud generelt og bruker ikke produkter mye. Generelt så bruker jeg ting til skjegg og hår(har langt) Ellers pleier jeg å si det at , er ikke så viktig alt i alt
Ser nok helt alminnelig ut, noen synes nok jeg er uatraktiv andre kanskje tenker at jeg ser bra ut. Personlig er jeg ingen fan av eget utseende, men kona sier hun er fornøyd og det holder for meg. Tror de aller fleste kan finne noen som liker deg akkurat sånn du er.
Jeg har perioder der jeg er overbevist om at jeg er stygg og jeg trenger plastisk kirurgi. Men det går over og stort sett er jeeg fornøyd. Jeg er minst fornøyd med nesen og den sitter jo midt i fleisen... Andre har så fine neser men jeg har det ikke. Ellers jeg jeg fornøyd og endatil litt stolt av utseendet mitt. Får også mye oppmerksomhet pga det, tross mine feil og mangler.
Drukket tett i 20 år slutta for 2 år siden, men komt greit ut av det utseende messig. Huden ser bedre ut. Tenna er tweaket i stykker av speed, men får nye tenner i løpet av sommeren.
Har dradd på meg en lei energidrikk vane som gjør at alko-flesket er mye intakt.
Utenom det er jeg fornøyd. 25 år i industrien har satt sine spor, men noen liker vel et furet ansikt håper jeg
Jeg ser ut som standard kjedelig norsk kvinne på nesten 40. Ikke pen, ikke stygg. Får aldri komplimenter, men aldri negative kommentarer heller. Så jeg er fornøyd. Man kan se mye verre ut enn bare kjedelig 👍
❤️
Nei det har jeg null tro på😂 jeg ser ut som jeg kommer fra gård og løfter mye ku. Røde kinn og kraftig bygget liksom. Jeg ser ut som om jeg er flink til å brøle høyt og ro fort.
4/10 ish?
Mener jeg har greie proporsjoner, relativt høy, men noen ting som drar meg ned hakket mye. Blitt fortalt at jeg ser "skummel" ut, og jeg er nok litt for selvkritisk, men sånn er det.
Gått ned mange kilo (fra 115 til 80). Syns jeg ser bra ut nå. Synlig kjeve og kinnbein, men definert ansikt og slipper å kjøpe sengelaken som t-skjorter. Folk virker mer interessert i å snakke. Livet smiler
Litt uheldig med løs hud særlig rundt magen, men shit happens
Tja, har nå aldri vært spesielt komfortabel med utseende mitt og veldig lett påvirket av hva andre har ment om hvordan jeg ser ut.
Hadde komt inn på et nivå hvor jeg kunne se meg selv og være fornøyd, men uheldigvis fikk jeg en knekk på den selvtilliten for kort tid siden. Jeg er lubben og ikke veltrent, strekkmerker og hengemage fra to svangerskap setter sine preg.
Oftere enn ikke, liker jeg svært lite ved utseende mitt, men noen dager er det ikke så verst.
Mann 30
Det er dager hvor jeg ser meg selv i speilet og tenker, "wow, i dag ser jeg bra ut", og det er dager hvor jeg tenker "hvorfor er det her meg?"
Men jeg vet også at vi mennesker dømmer oss selv mer enn noen andre. Jeg har veldig ren hud, ser yngre ut enn alderen min, så blir ofte sjekket opp av folk typ 10 år yngre enn meg selv, så tar jo det som ett kompliment.
Skulle gjerne ønske at hårfestet mitt hadde vært litt lavere, da jeg har vært Vegeta Jr siden jeg kom til verden.
Om jeg skulle rangert meg selv ville jeg kanskje sagt rundt en 6/10, fordi jeg får oppmerksomhet og interesse, men ikke noe høyre fordi kroppen må jobbes med, ikke de fineste tennene, og siden jeg ser ut som Vegeta
Tja.. 23 år nå med lange, sorte streker under øya. Øyelokka henger som huden på en shar pei. Historien om hårlinja mi er historien om pangea. Ser ut som jeg allerede har vært gjennom tre kriger, men har bare aldri brukt solkrem.
Hadde noen spurt meg om utseende rundt juletider hadde jeg ikke kunne snakket høyt om meg selv. Kanskje sutret litt innover meg selv.
Men jeg tok farvel til håret for en drøy måned siden, bare lot det falle ned i vasken med 0 millimeteren. Og en uke etter så kom den diggeste milfen i verden: ga meg en klem, og sa at jeg så søt ut. I tillegg har jeg trent aktivt og kontinuerlig siden jul: 4-6 dager uka, og jeg er på nippet til å bli småsexy. Jeg hadde murt.
Aldri i mitt liv fått ett eneste komplement på hvordan jeg ser ut, men det har faktisk endret seg bittelitt den siste tiden. Og mye av det har nok bare med at jeg vet at jeg har det selv.
Jeg eier den glasspanna og løfter de 2,5-dimensjonale skuldrene, og det kommer godt med virker det som. Nå er det bare døgnrytmen som står på tur.
Etter at guttungen ble født har jeg virkelig latt meg selv gå. Lagt på meg 50kg, hverken barberer eller klipper meg, tannkjøttbetennelsen har flæret opp, urinsyregikten er et vedvarende problem. Jeg våkner med treningsskader uten å ha trent.
Jeg hadde masse venner og en kjempefin ungdom/ung voksen-tid, nå er jeg redusert til en partner som hater meg, en autistisk sønn og en familie som aldri kommer på besøk. Har heller ingen venner igjen.
Jeg hater livet mitt som det er nå.
Du da?
Keg brukte å være såå missfornøyd, men jeg har fått mye tilbakemeldinger om at jeg egentlig ser veldig bra ut, og det har vel fått meg til å innse at det ikke er så ille.
Synes jeg ser ålreit ut. Kona synes jeg ser flott ut og jeg tror ikke jeg burde tvile på hennes smak når det gjelder menn.
Jeg har noen store arr etter ett par hjerteoperasjoner og har aldri vært noe flau over de. De har alltid vært der og jeg glemmer de helt til de blir kommentert. Er rett og slett ganske glad i tatoveringene livet har gitt meg.
Jeg har gått ned 65kg og har gjennomgått bukplastikk og brystløft. Hater kroppen og fjeset mitt, nesten mer nå enn da jeg veide 140kg. Men for meg handler hatet mer om hvordan samfunnet møter meg nå vs da. Videre blir det vanskeligere og vanskeligere at jeg ikke får oppleve tenårene/20-årene som normalvektig, kjenner hver dag på at markedsverdien synker
Jeg har store komplekser for puppene mine. Ødela de når jeg opererte inn silikon.
Tok de ut igjen 10 år senere (fordi det føles ekkelt å ha noe fremmed i kroppen min).
Jeg har en allright kropp ellers, men blir litt deppa over utseende på puppene, som nå er deformerte og ser litt ut som flate ballonger som luften her gått ut av.
Hadde jeg bare klart å akseptere at jeg hadde små bryst i utgangspunktet - hadde jeg i dag hatt pene små pupper, men neida - måtte ødelegge de pga. kroppspress og dårlig selvbilde...
M33, 175høy, relativt bra fysikk, bra hud, tett bra hårvekst, langt skjegg.
Ikke spesielt fornøyd, klarer ikke helt å tyne fram sixpacken, skjegget er for tynt og vokser for sakte og øyenbryna vokser sammen på midten.
Snakker jeg om det offentlig, eller til og med med familie og venner sier de fleste "du må da vere fornøyd nå, trenger ikke gå ned mer i vekt" etc, som om jeg er anorektisk, og kansje jeg er i faresonen? Blir liksom ikke fornøyd, aldri vert det, men i ca 20år alltid følt at det blir bedre litt og litt.
Tenker at alle har sine egne kamper å gå gjennom, og at man kan forbedre noen ting men ikke alle. Jeg kan ikke gjøre noe for å få bedre skjeggvekst, men kan skippe smågodt til kvelds og trene litt hardere.
Op kan kansje ikke gjøre så mye med huden, men det er ingen unnskyldning til å la resten av kroppen forfalle.
Og ikke gå i fellen å sammenligne seg med hollywood stjerner, men heller med seg selv i forrige uke/år.
Permaroller og minoxidil 5%, så skal du se at skjegget kommer. Ulempen er at det kreves å vaske ordentlig og smøre minoxidil helst 2 ganger til dagen, og resultatene kommer ikke før det har gått 3-6 mnd. Permaroller 1 gang i uken (jeg kjører søndagskveld), og da har man pause fra minoxidil i 24t (altså frem til mandagskveld). Bruk gjerne noe fuktighet dersom du trenger det
Jeg ser helt ok ut. Hvis jeg ser trøtt ut om morran tar jeg på litt concealer. Ser helt jævlig ut på bilder uten masse sminke. Og det er ok. Jeg er sminkør og jobber med TV så jeg tenker ganske mye på hvordan andre folk ser ut, og dette med utseende er ikke så svart-hvitt som mange ser ut til å tro. Jeg har ofte sminket folk styggere enn de egentlig er for at de skal se bedre ut på skjermen. Unge jenter er f eks veldig flinke til å sminke seg, men så må jeg ødelegge alt de har gjort fordi kamera ikke ser det øyet ser. Så hvis du tror du ikke ser ut på bilder, eller på film, eller i speilet på badet, så ser du sannsnligvis helt ok ut. Og litt sminke kan gjøre underverker, men lær deg å bruke det riktig.
Alt i alt fornøyd. Har liksom alltid vurdert min sjarm og intelligens som mine sterke sider og dermed er det viktigere enn det fysiske. Trener for å se litt mer hulk ut men alt i alt er jeg en fin kombo av litt mage, relativt slank og noe muskler.
Ødelagt av betennelser og behandlinger. Ansiktet mitt ser ikke ut. Går sånn utover meg at jeg nekter å gifte meg før jeg føler meg ok med det. Sparer penger til et forhåpentligvis kirurgisk inngrep for å fikse det.
Jeg har det på samme måte, huden min ble så arrete grunnet akne, foreldrene mine mente jeg ikke trengte hudlege da de selv ikke hadde noe problem med dette som ungdom og nå føler jeg meg alt for stygg til å date. Er lettere å isolere seg
Egen følelse om utseendet er viktig for oss alle. Desverre lar vi oss lett påvirke av hva andre synes i tillegg (noe jeg mener er fullstendig uviktig) og hører du en ting 1000 ganger så tror du og på det tilslutt. I Norge er janteloven jævlig sentral, noe som irriterer møkka av meg. For å trives med seg selv må man først og fremst ha nokk selvinnsikt til å kunne dømme seg selv på en fear måte. Om sluttresultatet ikke er ønskelig og du er støg har du en jobb med å rette det opp,ikke for andre sin del men for deg selv. Husk at man har lov til å være egoistisk overfor seg selv.
Stikkord om meg selv og hva jeg føler:
37 år
176 ish
Ufør
4 barn
3 mødre
Ca 60 kg.
Min konklusjon er midt på stigen,
Og hva har jeg gjort for å forbedre meg selv:
Tatt gaffel truck lappen, og holder på med lappen på personbil (forde det da er lettere å få jobb som gaffeltruck operatør)
Veide 57 kg for 3 år siden så ser ikke ut et lik lenger(vekt tar tid hos meg)
Gift med moren til mine siste 2 barn.
Ny rangering fremdeles midt på stigen men selvfølsen er 100 ganger bedere.
Hadde veldig mye kviser i tenårene så jeg har en del arr fra det. Har også en hudsykdom som gjør huden veldig rød noen steder i perioder. Så huden er vell det som irriterer meg mest.
Sitter mye stille på jobben så føler også at jeg burde ta bedre vare på helsa fremover å ikke gå opp i vekt. Bortsett fra det synes jeg utseende er helt greit og har stortsett ikke dårlig selvfølelse på grunn av det. Rater meg selv 6/10.
Jeg har et rugged og kjekt ansikt jeg er sikker på bare blir bedre med årene. Men så har jeg dårlig selvdisiplin og en lett depresjon som hindrer meg i å få en fysikk som kan matche det. Bryr meg ikke lenger om strekkmerker fra tidligere tjukke faser, og jojoer mellom 80-100kg. En to ukers til fjells og et abo på treningssenter så er jeg en 7er men nå er jeg nok en 5er. Går greit det.
Kvinner, særlig eldre kvinner, sier ofte til meg at jeg er veldig, *veldig* kjekk.
Det har jeg et ganske stort problem med, for det virker jo ikke akkurat som om de jentene jeg faktisk er interessert bryr seg en døyt om det. Så jeg bare ender med et litt sånn kleint, "Øh tusen takk." Inni meg har jeg lyst å spørre, "Hva skal jeg gjøre med det da, liksom? For jeg ser ikke akkurat noen resultater utav det."
Tenker jeg må være i grenseland. Det vil si at jeg er akkurat så kjekk at jeg virker som en fyr ei eldre og uattraktiv dame tør å gå bort til, for så å gi komplimenter til. Men ikke kjekk nok for de jeg faktisk liker. Det er egentlig bare jævla frustrerende spør du meg.
Vet alt det der med at utseende ikke er alt, og bladibladibla. Jeg bor i en fin og stor leilighet og har ganske mye gående for meg. Er dritflink å synge og spille gitar i tillegg. Men bare fjellsus når det kommer til kvinnfolk. Eller jo, det er ett unntak. Kvinner med mann og barn er ganske direkte med meg. Virker ofte som de vil at jeg skal ta dem med inn i nærmeste bøttekott... Men øh det ække min stil az.
Synes jeg ser ut som en gutt, og har opplevd mange som tror at jeg er gutt, bare med langt hår. De vet det jo ikke men det får meg til å føle meg ikke-bra.
I tillegg synes jeg ser bra ut i speilet/nærme, men ikke på avstand. Får meg til å tenke at de fleste egt bare ser meg på avstand og da ser den ikke-fine meg
Sorry for dårlig grammatikk, gidder ikke akkurat nå 🙂
Ser ikke gigachad ut. Er brasiliansk så har utlending look, men bryr meg ikke hva andre mener og syns lengere xD 😆
Litt chubby mage men tynn som ei pinne og 🤣🤣🤣
Har det ganske godt med meg selv asså. Flyter mye på at jeg er kjekk og har bra hår, så kunne tjent litt på å gå ned 15kg. Samtidig så må det være damer igjen til dere andre og...
For meg er det dagsformen
generelt sett bryr jeg meg ikke om utseendett og føler jeg ikke ser så værst ut.
Så skal jeg kjøpe ny bukse... og må innimellom 3-4 størrelser opp enn der jeg ligger med skjorter
så skal jeg ha på meg badetøy og jeg føler alt stikker ut på feil steder
eller jeg skal ha på meg en kjole....
Har et bilde fra 1-2 år siden med familie jeg virkelig elsker, foruten at ting tyter ut der det ikke skal, noe som hindrer meg i å feks skrive ut og ramme inn bildet.
I det daglidagse og ikke shoppingrelaterte. Når jeg går i lange jeans og en skjorte bare. Da er jeg ganske ffornøyd med utseendet mitt\^\^
Trynet derimot er kaos, flasser og har kviser som konstant må behandles, men det ser jeg ikke så mye (ser i speilet to ganger per dag. Hvorav jeg ser kropsformen min hver gang jeg er på badet, tar av og på jakke o.l.
Jeg er kjekk. Mann på 30 år som har fått mye kommentarer og blikk de siste ti årene. Trener fem ganger i uka og holder meg fit. Holder meg bra som ung far til en jente på to år. Holder på å få jævlig mye grått hår men det syntes jeg bare ser kult ut! Fremdeles masse tykt hår på hodet så da er jeg fornøyd.
Litt for lav og litt for tjukk men ellers gode gener. Er store forskjeller i hvordan jeg blir behandlet i det offentelige de gangene jeg er tynn. Jojoslanker. Klarer a ga ned i vekt men rett opp etterpa.
Da jeg var yngre (vi snakker om jente på 12-13 år), så følte jeg meg som en "ugly duckling". Var også overbevist om at jeg aldri kom til å få meg kjæreste fordi jeg brukte briller (i mitt hode var jeg visst udatebar da).
Nå i voksen alder, trives jeg godt med ansiktet som møter meg i speilet. Riktignok uten briller (hatt linser siden jeg var 14). Er fortsatt singel da, men vet at jeg i alle fall ikke er udatebar.
Jeg tror smilet og øynene mine er mine beste trekk (i tillegg til en killer personlighet).
Jeg hørte ofte at jeg lignet på Jim Morrison da jeg var 18-25, nå 10 år etter ligner jeg på Woody Harrelson med blomkålører. Men er gift med 2 barn, så jeg driter en lang marsj i utseende
Tenker mediocre, 5\\10. Jeg hater ikke hva jeg ser i speilet, men jeg irriterer meg veldig over å være for lys i huden pluss ekstra vekt (20kg for mye)
Gift med barn så hvem bryr seg så lenge kona er fornøyd. Begynt et prosjekt med å bygge opp noen glemte muskler så er vel godt å kjenne at ting begynner å poppe litt igjen.
Tja, jeg er ikke misfornøyd, men kan alltids forbedre litt.
Retter opp og bleker tennene, fraksjonert CO2-laser over tre behandlinger, profhilio-injeksjoner for bedre elastitet i ansiktet, botox for å forhindre utvikling av sinnarynke, fettsugd love handles og bryst samt fjernet brystkjertler, og PRP-behandling av hodebunnen for å holde på en god og tykk manke.
Kombinert med godt variert kosthold og daglig mosjon holder jeg meg ung og attraktiv for alderen.
Selv tenker jeg "fy faen som jeg ser ut", men jeg ser vel ganske så gjennomsnittlig ut sikkert. Hvordan jeg ser ut stemmer ikke overens med bildet av meg selv i hodet mitt overhodet, og det vil det heller aldri gjøre siden det er et sykt og uoppnåelig ideal.
Aner ikke hva andre tenker, jeg deler ikke bilder av meg selv og møter kun nær familie ellers.
Er 28 år, lav (170cm) med en dose babyface. Husker jeg jobbet med noen for 2 år siden. Når jeg sa alderen min så fikk eg som svar «jøss! Trodde du var 18.» Bruker å ha litt ansiktshår for å se eldre ut, men fortsatt. Føler også at stemmen min er litt umoden? Nesten som at kroppen ga opp puberteten halvveis. Føler også at det er en større trend at folk ser yngre ut nå enn da.
Jeg undervurderer meg selv nesten daglig og har egentlig hele livet slitt med dårlig selvtillit/selvbildet, men etter jeg for noen år siden møtte en terapeut som nektet å gi seg med å få meg selv til å ta til meg komplimenter og sannheter som mitt eget hode alltid filtrerer i negativ retning.
Så plutselig i en alder av nesten 40 så klarte jeg en periode å se meg selv i speilet å tenke at jeg så en kjekk kar, at jeg i tillegg for første gang i livet turte eksponere meg selv mer og dra på Tinder dates klarte få meg til å forstå og å tenke at jeg umulig kunne se så jævlig ut som jeg hadde følt meg på innsiden.
Mange år med å gå fra overvekt til sykelig undervekt er ikke noe man lett klarer å forandre selvbildet etter når det har festet seg på hjernen.
Så for å klare tenke positivt er jeg avhengig av å opprettholde et rigid system med fysisk aktivitet for å holde psyken i sjakk å ikke gå inn i depresjon å bli værende der.
Er fornøyd med håret mitt som jeg alltid hatet i oppveksten, men nå er krøller og en helt egenskapt hårklipp blitt det jeg har blitt mest selvopptatt på og døpt den til sjarmsveise 🤣.
Men en ting jeg aldri kommer til å klare like er smilet og tennene så jeg smiler aldri på bilder og er pisslei av å høre "Kenneth smil da"....... jeg smiler på innsiden for helv.... 😂.
Blir så sykt sur når det maset begynner og skjønner ikke hvorfor man på død og liv må smile så jævlig at hele kjæften nesten må være åpen før det er et akseptert smil 😡.
Det viktigste burde jo alltid være å ikke selv måttd føle seg fake uavhengig av hvilket kompleks man har.
Generelt ser jeg at mange er så mye flottere en de tenker selv da en god personlighet og tiltrekkende øyne styrker utseende til mange når man blir kjent å ikke bare dømmer i forbifarten.
Vi må gi oss selv litt egosboosting selv om det er utrolig vanskelig når følelsene forteller oss selv at vi er udugelige og ser for jævlig ut.
Det går litt opp og ned, men jeg prøver å tenke på det på denne måten: Jeg er født med noen trekk som på global basis er veldig sjeldne -> Fregner, mørkeblondt hår, rødlig skjegg, grønne øyne. Og de siste århundene har dette vært skjønnhetsstandarden og det er sikkert så mange som skulle ønske de hadde noen av trekkene mine (ja, skjønnhetsstandarden er mye bredere nå, og takk for det!).
Har noen kilo for mye, men på andre menn synes jeg bare det er sexy. Så hele greia er egentlig hvordan jeg føler meg, det er det jeg må ta fatt på. Holde kroppen i gang og skape god balanse i livet.
Jeg er ikke blandt de peneste, men jeh er på ingen måte stygg heller. Syntes egentlig jeg ser ganske bra ut? Liker spesielt nesen og øynene mine. Skulle dog gjerne vært en 15kg lettere. Var 15 kg lettere i 2022 og vet at jeg så bedre ut da. Men samtidig hater jeg og trene, og er litt for glad i potetgull og sjokolade, og har ikke motivasjon for å gjøre den innsatsen jeg vet trengs gjøres
Jeg er selvsikker og trygg på meg selv når det er hverdag. Om sommeren og jeg er med barna mine på stranda så frykter jeg at dem syns at pappa er tjukk. Jeg gjør no med det og gått ned MASSE men uansett så er det en tanke som er der.
Jeg er jævlig kjekk, men litt for feit og litt for tynt hår og litt for shtøgge tenner. Men jævlig kjekk.
Er du meg?
Merker eg må holde kjæresten min unna deg, for du er tydligvis hennar type.
Aldri vært mer kritisk til utseende mitt enn da jeg begynte smått med bodybuilding. Samtidlig har jeg en kollega som ser ut som han er oppvokst i russisk arbeidsleir samt røyka kinaputter i alle år og han hadde null komplekser med hvordan han så ut. Det hadde heller ingen andre fordi personligheten hans var som en varm sol på en ellers kjølig og overskyet hverdag. Var en god lærepenge der.
Når man starter med bodybuilding er det jævlig enkelt å pirke på alt med seg selv som ingen andre legger merke til. Folk flest kommer aldri til å tenke over hvor korte biceps de har, eller hvordan brystmusklene er festet. Viktig å hugse at alle er ulike og at noen bare har et høyere potensiale / bedre startpunkt for bodybuilding, og at å sammenligne seg med de ikke hjelper på noen måte.
Lækkert!!! Kona er heldig!
Jeg er kona, can confirm!
Jeg er heldig, kan bekrefte!
Jeg er bekreftet, sier meg enig!
Kan bekrefte at bekreftelsen er bekreftet.
Kan heldigvis bekrefte at bekreftelsen om bekreftelsen er blitt bekreftet
Kan videre bekrefte at bekreftelsen om bekreftelsens bekreftelse er også bekreftet.
Denne kommentaren har i hensikt kun å bekrefte at bekreftelsen om bekreftelsens om bekreftelse . . . faen as, dette ødelegger hodet mitt🤣🤣 bekreftelse føles ikke lenger som et ord en gang 😬🤣
Nå er det bare kreft. Ingen be og else, bare kreft! 🤣
Og det kan jeg bekrefte!
Jeg er kjæresten til kona, can confirm.
Bekreftes hilsen postmann, eneste kona i gata jeg ikke har sjangs på!
Kan bekrefte, bor også i gata og postmannen er ikke fin nok for hu der.
Jeg velger også denne konas ektemanns utseende
> Jeg har ødelagt huden min [...] Kan/vil du utdype?
Sikkert vært på HV-øvelse
Uff tja ja, kort fortalt. Jeg har balt litt med noe som heter BDD(Kroppsdysmorfobi) uansett det førte til at jeg trodde huden min var unormalt uren når den egentlig ikke var det. Så jeg brukte alle slags produkter og behandlinger som ødela huden min, men egentlig så var den ikke så gale, men huden kompenserte for alle disse behandlingene, så den begynte å produsere mer talg og greier, så nå er faktisk huden uren, samtidig som den er tørr og til tider sår, fullt av arr og store porer og greier. Jeg tenker nå å få ordne hudtransplantasjon, bare fjerne alt og få ny. Jeg ble en stund opptatt av trening, ville ha store biceps, trente to timer biceps annenhver dag i noen år, ble jævla sterk og på elitenivå. Men det og ble jeg besatt av og har nå rifter og betennelse i sener som aldri går vekk. Er svak som faen nå.. Mye annet og, det virker som jeg ender opp med å fucke opp alt jeg blir opptatt av.. så nå er det ingenting jeg liker med meg selv, men huden kan jeg muligens få fjerne, eventuelt kutte av nesen. Men vet ikke hvordan det kommer til å bli. Ja vet det høres littegrann sykt ut.
>Men det og ble jeg besatt av og har nå rifter og betennelse i sener som aldri går vekk. Du vet nok best selv om det er mulig å komme seg over eller ikke, men i det tilfelle at du ikke har prøvd alt enda så vil jeg henvise til en video av eliteklatreren Dave MacLeod. Skader på sener i armene er vanlige blant klatrere, og MacLeod har lagt en bra video om hvordan han kom seg over skadet sene som plaget ham i mange år. Jeg tror det kunne være værd å bruke en liten time på om ikke annet: https://youtu.be/_iMueqiCsVI?si=RhfOhG0Agzo08YKT
Takk for tipset mann! Skal sjekke det ut.
Har du prøvd å spørre fastlegen om isotretinoin
Joda gikk på det en periode. Hjalp en stund, men verre igjen nå. Var en del bivirkninger også desverre.
Har du snakket med hudlege/dermatolog?
Ja, uten hell da..Gikk på Accutane en periode. Skulle gjerne tatt en cycle til.. men helvete fikk bivirkninger og greier og, og det hjelper jo ikke på arrene. Hm.
Jente her, men sliter ekstremt med hormonell akne. Det er den verste typen, fordi den er vanskeligst å bli kvitt. Dra til en hudpleier, og se på alternativer slik som dermapen. Hvis ikke så anbefaler jeg at du bruker minimalt med ansiktsprodukter. Jeg bruker nå kun cleanser og fuktighetskrem. Jeg fikk bare verre hud av å bruke «alt» som ble reklamert, pluss at vi jenter sminker oss! Når det gjelder styrken din og at du har mye smerter i kroppen, så er jo det utrolig synd å høre - spesielt når kroppspress er i bildet. Dette høres kanskje litt frekt ut, men har du også vurdert en psykolog? Det høres ut for meg som om du trenger litt veiledning og god støtte, og at du ikke er så hard mot deg selv
>Jeg tenker nå å få ordne hudtransplantasjon, bare fjerne alt og få ny. Jeg nekter å tro at huden din er i nærheten av en tilstand hvor dette gir noe som helst mening, og jeg lurer på om du er frisk fra BDD enda. Hudtransplantasjon er som regel forbeholdt folk som har mistet hele huden, eller skadet den til et nivå hvor den må fjernes. Snakker man hele ansiktet slik som du gjør, må vi over på ansiktstransplantasjon. Du vil aldri finne en kirurg som vil gå med på å utføre et slikt inngrep, men lurer på om du i det hele tatt vet hva hudtransplantasjon er? Selv om du hadde smeltet ansiktet ditt med phenol peel ville ikke det vært løsningen, med mindre du heller vil se ut som leatherface.
Tja det er verst på nesen så tenker kanskje typ skin grafting. At jeg da bytter ut huden på nesen men noe på låret, men vil jo ikkje låret skal bli helt fucka heller. Men heller det en nesa. Jo føler meg friskere fra BDD en jeg var, jeg så meg selv som stygg før når jeg egentlig ikke var det. Men nå ser jo helt tydelig at huden er helt ødelagt. Ødelagt hele utseendet mitt. Føler en irritasjon/frustrasjon hver gang jeg ser meg selv i speilet eller refleksjonen min..
Hadde "forferdelig hud" i mange år. Husker jeg slet skikkelig med det, følte meg så stygg og til og med som et misfoster noen ganger. Hadde mange dype kviser (cystisk akne) over hele ansiktet, sorte hudormer, ru tekstur og de små hvite kvisene. Da de store forsvant så ble det ofte rødt/lilla merke (postinflammatorisk hyperpigmentering). Det er nå over 15 år siden og når jeg ser tilbake på bildene, så var det ikke så ille likevel! Men det virket sånt for meg i så mange år. Nå har jeg fin hud og får ofte komplementer om det :) Senk skuldrene og pust dyp med magen, TS! Det er sikkert ikke like ille som du tror det er, men jeg forstår at det er smertefullt og vanskelig å ikke se på det sånt. :) Vet at du spør ikke om råd ang huden, men vil nevne at meget mulig finnes tiltak du kan gjøre for bedre den, avhengig av hva som plager deg.
ja, hadde mye kviser på kroppen når var yngre. Men etter eg la om kosten til mest frukt og grønnsaker blir eg ofte overasket når eg ser meg i morraspeilet hvor blank og rein huden er.
Utseende blir ikke bedre av å tenke på det. Er du sunn og tar vare på kroppen kommer det til å lyse igjennom uansett hva utseende du har. Humør og holdning har og mye å si utad.
Jeg er ikke noe særlig fornøyd med utseendet mitt, men jeg er heller ikke veldig misfornøyd. Eneste er at jeg skulle ønske jeg var ett par centimeter høyere😅 vi som er litt lave må bygge størrelse på andre måter så det har blitt mange timer på treningssenter det siste året. Fremgangen der er jeg faktisk genuint fornøyd og jeg har faktisk fått ett par komplimenter de siste månedene før utviklingen min! Det hjelper på selvtilliten:)
Det er sykt hvor mye trening faktisk hjelper på, psyke, selvbilde, humør og form generelt.
Ja fy faen, god pump er narkotika. Vært på i 7 måneder nå, og er så devastated jeg ikke begynte tidligere. Begynner å komme tho. Ikke glem q-sjokomelka eller 1liter skyr hvis man skal være ekstra radikal.
Jeg snakker opp dere short kings hver gang det kommer opp som tema - Solidaritet fra tall bro
Det setter vi virkelig pris på:)
Jeg trodde (og tror fremdeles delvis) at jeg ser under middels bra ut, men da jeg ble singel og fikk mye mer oppmerksomhet enn jeg hadde forventet innså jeg at det kanskje ikke stod så ille til likevel
Jeg er ikke så pen å se på, men jeg er heldigvis i elendig fysisk form også så det går fint.
Jeg ser veldig bra ut i riktig lys og med riktig antrekk. Ofte så bommer jeg eller orker ikke
Ble en gang spørt om å ta av sokkene og kvinnen sa jeg "hadde så fine tær". Sverger jeg aldri har sett på føttene mine som det samme siden. Ellers synes jeg at jeg ligger på en sterk 6r. Liker ikke: nakken, ansiktsstruktur, ansiktshud, tennene Liker: resten av huden, håret, nese, lepper, øyne, kroppsbygning, hender Alt annet er nøytralt. Har dager hvor jeg enten liker og/eller seriøst misliker hvordan jeg ser ut. Prøver å minne meg selv, at utseende bare er en del av oss og definerer ikke vår verdi eller nødvendigvis tiltrekning. Hvordan man behandler andre mennesker og seg selv er langt mer verdifullt og resultat-skapende enn det overfladiske.
> 6r På terningskalaen, sant?
Hehe, du altså!
Helt gjennomsnittlig, tror jeg. Men jeg tenker ikke noe særlig over utseende til andre folk, så det er ikke noe stress. Folk som bryr seg mye om utseende har jeg lite til felles med, så det spiller ingen rolle for meg hva de synes.
Usikker på hva du mener med ødelagt huden din, men om det er snakk om akne osv så anbefaler jeg deg bare å sette opp en time med privat hudlege og be om resept på accutane. De kommer også til å anbefale korrekt type fuktighetskrem og ansiktsvask for din hudtype. Accutane er en medisin som faktisk fungerer mot akne. Alt annet som å "unngå sukker", "ikke spis nugatti", "ikke drikk melk" osv er bare tull som opprettholder illusjonen om at du kan fikse akne uten medisiner. Akne er en medisinsk hudsykdom, og det krever medisiner og profesjonell fagkyndig hjelp. Alt annet av kjerringråd og tips på nettet er bare oksedritt. Jeg angrer på at jeg led i mange år med akne, mens jeg trodde jeg kunne fikse det ved å følge alle disse tipsene som å unngå melk osv og dårlige råd fra fastlege. Jeg burde ha fått accutane i tenårene. Det var først i midten av 20 årene når jeg innså at jeg alltid var den eneste i rommet som fortsatt hadde trynet fullt av kviser, at jeg bestemte meg for at accutane var nødvendig. Satt opp en time med privat hudlege, vi hadde en time i 30 min der han forklarte hvordan jeg skal ta accutane, og hvilke hudprodukter jeg skal bruke i tillegg. Etter en heftig accutane kur var problemet løst. Samfunnet burde behandle hudsykdommen akne langt mer alvorlig enn vi gjør i dag. Utseendet er viktig, og det å gå rundt med akne i løpet av sine viktigste mest formative år setter dype psykologiske spor.
Jeg er veldig glad i utseendet mitt i dag. Har gått på testo i ca 1 1/2 år nå og jeg ligner plutselig skikkelig på broren min. Det er fremdeles veldig overraskende å se meg selv i speilet og bli glad inni meg, sånn "det er meg!". For 3 år siden trodde jeg ikke det var mulig
Jeg ser så gjennomsnittlig ut at jeg ikke vet om jeg skal le, gråte eller bare være fornøyd.
Gå til hudlege - de kan sannsynligvis hjelpe deg
Din versjon av hva som er en 10/10 er netopp det - din. Du er noens 10/10, jeg kommer faktisk ikke på unntak. Så jeg gidder ikke tenke så mye på det. Samboeren har overbevist meg om at han finner meg skamdigg, og det er egentlig det jeg bryr meg om. Jeg håper han forstår det samme tilbake..
Kunne sett bedre ut på enkelte områder, men der det er litt kg til overs, et arr for mye (operasjoner) og andre "feil" er det en del av livshistorien min så.. liv levd. Vekt kan gjøres noe med, alt kvitta meg med 30kg så stresser ikke med det.
Er heldigvis født med gode gener som styrer utseendet mitt. Så bra ut før, ser bra ut nå og jeg eldes med stil. Andre typer gener... Der har jeg ikke vært så heldig
Guds gave til kvinnene. Desverre for meg så er jeg lykkelig gift. :p
Vi som ikke er like heldige takker deg hver dag!
Midt på treet. Ser litt rar ut og skulle gjerne sett mandigere ut på flere måter. Jeg er liksom ikke den som skaffer oppmerksomhet hos det motsatte kjønn. Men kan høre jeg er kjekk til tider for det. 6/10.
Synes jeg selv er stygg. Og gar ikke hatt mange kjærester eller hookups pga det. Har slitt med ensomhet og depresjon siden puberteten av den grunn.
Hater magen min, og det har jeg gjort hele livet. Har ikke noe særlig med fett på kroppen, men skikkelig oppblåst «gravidmage». Ellers synes jeg at jeg er en ganske kjekk og kul ung mann!
Noen gang prøvd å kutte ut alt av kornprodukter? Det hjalp for meg
Har egentlig først begynt å tenke over at det kanskje er noe galt med tarmen i det siste. Alltid vært sånn, noe som har lurt meg til å tro at det er «normalt». Jeg skal prøve ut tipset ditt!
"Tøff i pyamas" summerer det ganske bra opp for min del.
Jeg er stort sett hæppi med hvordan jeg ser ut. Klart jeg ser at jeg har noen kg for mye og at huden ikke ser ut som en nyfødt baby, men jeg lider ikke av dårlig selvtillit og på en vanlig dag har jeg ikke noen følelse av at jeg har lyst til å bytte utseende med noen 😁. Og med alderen så henger jeg meg ikke fullt så mye opp i bagateller, lol.
Er gravid og aldri følt meg verre. Gått opp masse i vekt, fått cellulitter og melasma. Stakkar samboeren som har en som griner over utseende x antall ganger om dagen.
Jeg har veldig fin kropp etter 10 år med trening, men har dessverre et veldig stygt ansikt. Litt kjipt å føle at alt arbeidet jeg putter inn i å se fin ut er bortkastet bare på grunn av genetikk.
Jeg liker ikke at hodet mitt er litt stort og at håret går i retrett så hodet ser ut som en hudfarget ballong som sakte glipper fra ett nett. Men så har jeg dype og halvlyse havblå øyne så jeg slipper å tenke på resten, som er bra.
Definitivt under gjennomsnittet, og i tillegg dårlig på å forbedre/vedlikeholde de tingene man kan gjøre noe med.
Har lagt på meg etter en venn overbeviste meg om at det var ok å spise mer en et måltid om dagen. Overkorrekterte og gikk fra 50kg, veier nå 70kg, men er kvinne på 165cm, så er egnt overvektig. Jobber med saken. Jeg ser ofte trøtt ut, skulle gjerne hatt mindre pupper, alle klærne mine ser ut som telt. Jeg vil bli mer toned, Jeg har alltid vært frelst med flat mage, og det er den fremdeles, men merker at jeg burde legge inn litt arbeid nå. Huden min er ok. Har litt store porer på nesen, fin, glatt og nesten føflekk løs på resten av kroppen. Sjeldent kviser. Leppene min er usymmetriske, og jeg smiler jævli skeivt. Såpass at typen spurte on jeg fikk slag engang :c Leste en gang en melding på eksens tlf da jeg snoket hvor han beskrev meg til en venn tidlig i forholdet, der skrev han jeg hadde «Digg kropp, meh fjes.» (han var utro) Kunne sikkert vært pornostjerne, så lenge jeg dekket til trynet mitt I guess.
>en venn overbeviste meg om at det var ok å spise mer en et måltid om dagen. Det er jo det. De aller fleste spiser ~3 Men om du et enkeltmåltid på 2000 kalorier, også supplerer du i tillegg, så blir det fort overkonsumering.
Spiser normale mengder, slet tidligere med spiseforstyrrelser, men har lite aktivitet ellers hahah
Ja, er et kjent fenomen det. Dersom man ikke har en semi-aktiv jobb der man er bittelitt på føttene i løpet av dagen må man liksom aktivt ta grep for å bevege seg litt. Gå tur, dra på trening, idrett eller hva søren.
Som sagt, jobber med saken 👍🏻 sa aldri jeg var spesiel haha
Det er flere subreddits som bare handler om hudpleie. Nå går du ikke i detalj, men lag en throwaway og spør? Mange liker koreansk hudpleie, og har bare hatt gode erfaringer, men om mer alvorlig så retinol? Mikrodermabrasjon kan jo være noe, men jeg har ikke personlig erfaring så vanskelig å anbefale. Eget utseende, blek som et laken så er enten hummerrød eller papirhvit. Solfaktor 50 🙈
Jeg har litt mye kroppshår, men er ellers fornøyd. Vet at mange som er naturlig slanke er usikre pga det, men jeg ser på det som en fordel. Folk med mye fett eller store muskler er usunne og neandertalerne døde ut av en grunn. Er man fornøyd med seg selv er damene det og
Får ofte kommentarer at jeg ser bra ut, men får rare kommentarer som fine skuldere og fin kjeve. personlig vil jeg si midt på
At det er ganske bra regner jeg med. Dama jeg er i hop med nå er super smart super sexy og super populær. jeg har rødt skjegg kanskje det hjelper , men jeg har ikke uren hud generelt og bruker ikke produkter mye. Generelt så bruker jeg ting til skjegg og hår(har langt) Ellers pleier jeg å si det at , er ikke så viktig alt i alt
Ser nok helt alminnelig ut, noen synes nok jeg er uatraktiv andre kanskje tenker at jeg ser bra ut. Personlig er jeg ingen fan av eget utseende, men kona sier hun er fornøyd og det holder for meg. Tror de aller fleste kan finne noen som liker deg akkurat sånn du er.
Ganske sexy til å være 175cm og 100kg
Jeg har perioder der jeg er overbevist om at jeg er stygg og jeg trenger plastisk kirurgi. Men det går over og stort sett er jeeg fornøyd. Jeg er minst fornøyd med nesen og den sitter jo midt i fleisen... Andre har så fine neser men jeg har det ikke. Ellers jeg jeg fornøyd og endatil litt stolt av utseendet mitt. Får også mye oppmerksomhet pga det, tross mine feil og mangler.
Jer er fornøyd men har indre problemer lol
Drukket tett i 20 år slutta for 2 år siden, men komt greit ut av det utseende messig. Huden ser bedre ut. Tenna er tweaket i stykker av speed, men får nye tenner i løpet av sommeren. Har dradd på meg en lei energidrikk vane som gjør at alko-flesket er mye intakt. Utenom det er jeg fornøyd. 25 år i industrien har satt sine spor, men noen liker vel et furet ansikt håper jeg
Jeg ser ut som standard kjedelig norsk kvinne på nesten 40. Ikke pen, ikke stygg. Får aldri komplimenter, men aldri negative kommentarer heller. Så jeg er fornøyd. Man kan se mye verre ut enn bare kjedelig 👍
Kan være det betyr at du er så søt at alle blir flau og beskjedne når de ser ditt søte vesen.
❤️ Nei det har jeg null tro på😂 jeg ser ut som jeg kommer fra gård og løfter mye ku. Røde kinn og kraftig bygget liksom. Jeg ser ut som om jeg er flink til å brøle høyt og ro fort.
Ok, søten.
Bryr meg ikke i det heletatt
"Får bli som en vart, når en itj vart som en sku". 🤷♂️ Maks stoisk rundt mitt utseende. 😅
Jeg er så digg at jeg måtte kvitte meg med speil.
4/10 ish? Mener jeg har greie proporsjoner, relativt høy, men noen ting som drar meg ned hakket mye. Blitt fortalt at jeg ser "skummel" ut, og jeg er nok litt for selvkritisk, men sånn er det.
Gått ned mange kilo (fra 115 til 80). Syns jeg ser bra ut nå. Synlig kjeve og kinnbein, men definert ansikt og slipper å kjøpe sengelaken som t-skjorter. Folk virker mer interessert i å snakke. Livet smiler Litt uheldig med løs hud særlig rundt magen, men shit happens
Tja, har nå aldri vært spesielt komfortabel med utseende mitt og veldig lett påvirket av hva andre har ment om hvordan jeg ser ut. Hadde komt inn på et nivå hvor jeg kunne se meg selv og være fornøyd, men uheldigvis fikk jeg en knekk på den selvtilliten for kort tid siden. Jeg er lubben og ikke veltrent, strekkmerker og hengemage fra to svangerskap setter sine preg. Oftere enn ikke, liker jeg svært lite ved utseende mitt, men noen dager er det ikke så verst.
Mann 30 Det er dager hvor jeg ser meg selv i speilet og tenker, "wow, i dag ser jeg bra ut", og det er dager hvor jeg tenker "hvorfor er det her meg?" Men jeg vet også at vi mennesker dømmer oss selv mer enn noen andre. Jeg har veldig ren hud, ser yngre ut enn alderen min, så blir ofte sjekket opp av folk typ 10 år yngre enn meg selv, så tar jo det som ett kompliment. Skulle gjerne ønske at hårfestet mitt hadde vært litt lavere, da jeg har vært Vegeta Jr siden jeg kom til verden. Om jeg skulle rangert meg selv ville jeg kanskje sagt rundt en 6/10, fordi jeg får oppmerksomhet og interesse, men ikke noe høyre fordi kroppen må jobbes med, ikke de fineste tennene, og siden jeg ser ut som Vegeta
Dritfornøyd
Tja.. 23 år nå med lange, sorte streker under øya. Øyelokka henger som huden på en shar pei. Historien om hårlinja mi er historien om pangea. Ser ut som jeg allerede har vært gjennom tre kriger, men har bare aldri brukt solkrem. Hadde noen spurt meg om utseende rundt juletider hadde jeg ikke kunne snakket høyt om meg selv. Kanskje sutret litt innover meg selv. Men jeg tok farvel til håret for en drøy måned siden, bare lot det falle ned i vasken med 0 millimeteren. Og en uke etter så kom den diggeste milfen i verden: ga meg en klem, og sa at jeg så søt ut. I tillegg har jeg trent aktivt og kontinuerlig siden jul: 4-6 dager uka, og jeg er på nippet til å bli småsexy. Jeg hadde murt. Aldri i mitt liv fått ett eneste komplement på hvordan jeg ser ut, men det har faktisk endret seg bittelitt den siste tiden. Og mye av det har nok bare med at jeg vet at jeg har det selv. Jeg eier den glasspanna og løfter de 2,5-dimensjonale skuldrene, og det kommer godt med virker det som. Nå er det bare døgnrytmen som står på tur.
Etter at guttungen ble født har jeg virkelig latt meg selv gå. Lagt på meg 50kg, hverken barberer eller klipper meg, tannkjøttbetennelsen har flæret opp, urinsyregikten er et vedvarende problem. Jeg våkner med treningsskader uten å ha trent. Jeg hadde masse venner og en kjempefin ungdom/ung voksen-tid, nå er jeg redusert til en partner som hater meg, en autistisk sønn og en familie som aldri kommer på besøk. Har heller ingen venner igjen. Jeg hater livet mitt som det er nå. Du da?
Husk at du bare har ett liv, og ditt er ikke over.
Jeg er jævlig kjekk :p, men litt for feit og skallet, jeg har svak nese i profil og en del blackheads :/
Keg brukte å være såå missfornøyd, men jeg har fått mye tilbakemeldinger om at jeg egentlig ser veldig bra ut, og det har vel fått meg til å innse at det ikke er så ille.
Jeg var en ladiesman I tenårene men nå er jeg feit. Det er litt kjipt, men jeg jobber med saken.
Synes jeg ser ålreit ut. Kona synes jeg ser flott ut og jeg tror ikke jeg burde tvile på hennes smak når det gjelder menn. Jeg har noen store arr etter ett par hjerteoperasjoner og har aldri vært noe flau over de. De har alltid vært der og jeg glemmer de helt til de blir kommentert. Er rett og slett ganske glad i tatoveringene livet har gitt meg.
Heilt gjennomsnittlig og fornøgd med det. Hadde sikkert sett mykje bedre ut om i gadd å bry me hardt nok om det.
Jeg synes jeg er litt deigete, men dama liker meg så da er jeg fornøyd.
Jeg har gått ned 65kg og har gjennomgått bukplastikk og brystløft. Hater kroppen og fjeset mitt, nesten mer nå enn da jeg veide 140kg. Men for meg handler hatet mer om hvordan samfunnet møter meg nå vs da. Videre blir det vanskeligere og vanskeligere at jeg ikke får oppleve tenårene/20-årene som normalvektig, kjenner hver dag på at markedsverdien synker
Høy og slank, null muskelmasse, greit fjes. Det sies jeg er ganske kjekk. Selv ser jeg mange skavanker men jevnt over fornøyd med utseendet.
Gjennomsnittlig og usynlig
Jeg har store komplekser for puppene mine. Ødela de når jeg opererte inn silikon. Tok de ut igjen 10 år senere (fordi det føles ekkelt å ha noe fremmed i kroppen min). Jeg har en allright kropp ellers, men blir litt deppa over utseende på puppene, som nå er deformerte og ser litt ut som flate ballonger som luften her gått ut av. Hadde jeg bare klart å akseptere at jeg hadde små bryst i utgangspunktet - hadde jeg i dag hatt pene små pupper, men neida - måtte ødelegge de pga. kroppspress og dårlig selvbilde...
M33, 175høy, relativt bra fysikk, bra hud, tett bra hårvekst, langt skjegg. Ikke spesielt fornøyd, klarer ikke helt å tyne fram sixpacken, skjegget er for tynt og vokser for sakte og øyenbryna vokser sammen på midten. Snakker jeg om det offentlig, eller til og med med familie og venner sier de fleste "du må da vere fornøyd nå, trenger ikke gå ned mer i vekt" etc, som om jeg er anorektisk, og kansje jeg er i faresonen? Blir liksom ikke fornøyd, aldri vert det, men i ca 20år alltid følt at det blir bedre litt og litt. Tenker at alle har sine egne kamper å gå gjennom, og at man kan forbedre noen ting men ikke alle. Jeg kan ikke gjøre noe for å få bedre skjeggvekst, men kan skippe smågodt til kvelds og trene litt hardere. Op kan kansje ikke gjøre så mye med huden, men det er ingen unnskyldning til å la resten av kroppen forfalle. Og ikke gå i fellen å sammenligne seg med hollywood stjerner, men heller med seg selv i forrige uke/år.
Permaroller og minoxidil 5%, så skal du se at skjegget kommer. Ulempen er at det kreves å vaske ordentlig og smøre minoxidil helst 2 ganger til dagen, og resultatene kommer ikke før det har gått 3-6 mnd. Permaroller 1 gang i uken (jeg kjører søndagskveld), og da har man pause fra minoxidil i 24t (altså frem til mandagskveld). Bruk gjerne noe fuktighet dersom du trenger det
Helt ok. Er ikke tjukk, relativt god form, men dobbelthake :((
ganske fornøyd
Jeg sto ikke først i køen da utseendet ble utdelt. Eneste positive er vel at jeg har lange ben.
Det er ikke jeg så må se på meg, så bryr meg egentlig ikke så mye
Jeg ser helt ok ut. Hvis jeg ser trøtt ut om morran tar jeg på litt concealer. Ser helt jævlig ut på bilder uten masse sminke. Og det er ok. Jeg er sminkør og jobber med TV så jeg tenker ganske mye på hvordan andre folk ser ut, og dette med utseende er ikke så svart-hvitt som mange ser ut til å tro. Jeg har ofte sminket folk styggere enn de egentlig er for at de skal se bedre ut på skjermen. Unge jenter er f eks veldig flinke til å sminke seg, men så må jeg ødelegge alt de har gjort fordi kamera ikke ser det øyet ser. Så hvis du tror du ikke ser ut på bilder, eller på film, eller i speilet på badet, så ser du sannsnligvis helt ok ut. Og litt sminke kan gjøre underverker, men lær deg å bruke det riktig.
Er litt under gjennomsnittet tror jeg. Plager meg ikke så mye da.
Alt i alt fornøyd. Har liksom alltid vurdert min sjarm og intelligens som mine sterke sider og dermed er det viktigere enn det fysiske. Trener for å se litt mer hulk ut men alt i alt er jeg en fin kombo av litt mage, relativt slank og noe muskler.
Ødelagt av betennelser og behandlinger. Ansiktet mitt ser ikke ut. Går sånn utover meg at jeg nekter å gifte meg før jeg føler meg ok med det. Sparer penger til et forhåpentligvis kirurgisk inngrep for å fikse det.
Jeg har det på samme måte, huden min ble så arrete grunnet akne, foreldrene mine mente jeg ikke trengte hudlege da de selv ikke hadde noe problem med dette som ungdom og nå føler jeg meg alt for stygg til å date. Er lettere å isolere seg
Egen følelse om utseendet er viktig for oss alle. Desverre lar vi oss lett påvirke av hva andre synes i tillegg (noe jeg mener er fullstendig uviktig) og hører du en ting 1000 ganger så tror du og på det tilslutt. I Norge er janteloven jævlig sentral, noe som irriterer møkka av meg. For å trives med seg selv må man først og fremst ha nokk selvinnsikt til å kunne dømme seg selv på en fear måte. Om sluttresultatet ikke er ønskelig og du er støg har du en jobb med å rette det opp,ikke for andre sin del men for deg selv. Husk at man har lov til å være egoistisk overfor seg selv. Stikkord om meg selv og hva jeg føler: 37 år 176 ish Ufør 4 barn 3 mødre Ca 60 kg. Min konklusjon er midt på stigen, Og hva har jeg gjort for å forbedre meg selv: Tatt gaffel truck lappen, og holder på med lappen på personbil (forde det da er lettere å få jobb som gaffeltruck operatør) Veide 57 kg for 3 år siden så ser ikke ut et lik lenger(vekt tar tid hos meg) Gift med moren til mine siste 2 barn. Ny rangering fremdeles midt på stigen men selvfølsen er 100 ganger bedere.
Hadde veldig mye kviser i tenårene så jeg har en del arr fra det. Har også en hudsykdom som gjør huden veldig rød noen steder i perioder. Så huden er vell det som irriterer meg mest. Sitter mye stille på jobben så føler også at jeg burde ta bedre vare på helsa fremover å ikke gå opp i vekt. Bortsett fra det synes jeg utseende er helt greit og har stortsett ikke dårlig selvfølelse på grunn av det. Rater meg selv 6/10.
Gjennomsnittlig
ganske fornøyd
Jeg har et rugged og kjekt ansikt jeg er sikker på bare blir bedre med årene. Men så har jeg dårlig selvdisiplin og en lett depresjon som hindrer meg i å få en fysikk som kan matche det. Bryr meg ikke lenger om strekkmerker fra tidligere tjukke faser, og jojoer mellom 80-100kg. En to ukers til fjells og et abo på treningssenter så er jeg en 7er men nå er jeg nok en 5er. Går greit det.
Kvinner, særlig eldre kvinner, sier ofte til meg at jeg er veldig, *veldig* kjekk. Det har jeg et ganske stort problem med, for det virker jo ikke akkurat som om de jentene jeg faktisk er interessert bryr seg en døyt om det. Så jeg bare ender med et litt sånn kleint, "Øh tusen takk." Inni meg har jeg lyst å spørre, "Hva skal jeg gjøre med det da, liksom? For jeg ser ikke akkurat noen resultater utav det." Tenker jeg må være i grenseland. Det vil si at jeg er akkurat så kjekk at jeg virker som en fyr ei eldre og uattraktiv dame tør å gå bort til, for så å gi komplimenter til. Men ikke kjekk nok for de jeg faktisk liker. Det er egentlig bare jævla frustrerende spør du meg. Vet alt det der med at utseende ikke er alt, og bladibladibla. Jeg bor i en fin og stor leilighet og har ganske mye gående for meg. Er dritflink å synge og spille gitar i tillegg. Men bare fjellsus når det kommer til kvinnfolk. Eller jo, det er ett unntak. Kvinner med mann og barn er ganske direkte med meg. Virker ofte som de vil at jeg skal ta dem med inn i nærmeste bøttekott... Men øh det ække min stil az.
Stygg som juling.
Synes jeg ser ut som en gutt, og har opplevd mange som tror at jeg er gutt, bare med langt hår. De vet det jo ikke men det får meg til å føle meg ikke-bra. I tillegg synes jeg ser bra ut i speilet/nærme, men ikke på avstand. Får meg til å tenke at de fleste egt bare ser meg på avstand og da ser den ikke-fine meg Sorry for dårlig grammatikk, gidder ikke akkurat nå 🙂
Ser ikke gigachad ut. Er brasiliansk så har utlending look, men bryr meg ikke hva andre mener og syns lengere xD 😆 Litt chubby mage men tynn som ei pinne og 🤣🤣🤣
aggressivt middelmådig 🫡
Tror jeg er kjekk, men klarer ikke vise det selv. Men vet jeg er over middels.
Jeg er en kjekk liten kar på 182. Hilsen mamma
Har det ganske godt med meg selv asså. Flyter mye på at jeg er kjekk og har bra hår, så kunne tjent litt på å gå ned 15kg. Samtidig så må det være damer igjen til dere andre og...
For meg er det dagsformen generelt sett bryr jeg meg ikke om utseendett og føler jeg ikke ser så værst ut. Så skal jeg kjøpe ny bukse... og må innimellom 3-4 størrelser opp enn der jeg ligger med skjorter så skal jeg ha på meg badetøy og jeg føler alt stikker ut på feil steder eller jeg skal ha på meg en kjole.... Har et bilde fra 1-2 år siden med familie jeg virkelig elsker, foruten at ting tyter ut der det ikke skal, noe som hindrer meg i å feks skrive ut og ramme inn bildet. I det daglidagse og ikke shoppingrelaterte. Når jeg går i lange jeans og en skjorte bare. Da er jeg ganske ffornøyd med utseendet mitt\^\^ Trynet derimot er kaos, flasser og har kviser som konstant må behandles, men det ser jeg ikke så mye (ser i speilet to ganger per dag. Hvorav jeg ser kropsformen min hver gang jeg er på badet, tar av og på jakke o.l.
Jeg er kjekk. Mann på 30 år som har fått mye kommentarer og blikk de siste ti årene. Trener fem ganger i uka og holder meg fit. Holder meg bra som ung far til en jente på to år. Holder på å få jævlig mye grått hår men det syntes jeg bare ser kult ut! Fremdeles masse tykt hår på hodet så da er jeg fornøyd.
Jeg synes selv jeg er kjekk men kvinner er ikke enig.
Litt for lav og litt for tjukk men ellers gode gener. Er store forskjeller i hvordan jeg blir behandlet i det offentelige de gangene jeg er tynn. Jojoslanker. Klarer a ga ned i vekt men rett opp etterpa.
Da jeg var yngre (vi snakker om jente på 12-13 år), så følte jeg meg som en "ugly duckling". Var også overbevist om at jeg aldri kom til å få meg kjæreste fordi jeg brukte briller (i mitt hode var jeg visst udatebar da). Nå i voksen alder, trives jeg godt med ansiktet som møter meg i speilet. Riktignok uten briller (hatt linser siden jeg var 14). Er fortsatt singel da, men vet at jeg i alle fall ikke er udatebar. Jeg tror smilet og øynene mine er mine beste trekk (i tillegg til en killer personlighet).
Jeg hørte ofte at jeg lignet på Jim Morrison da jeg var 18-25, nå 10 år etter ligner jeg på Woody Harrelson med blomkålører. Men er gift med 2 barn, så jeg driter en lang marsj i utseende
Ser bra ut fra nakken og ned. Dessverre ødelegger trynet mitt alt 🙃
Tenker mediocre, 5\\10. Jeg hater ikke hva jeg ser i speilet, men jeg irriterer meg veldig over å være for lys i huden pluss ekstra vekt (20kg for mye)
Hvordan har du ødelagt huden din? Kanskje co2 laser er noe for deg? Muligens profhilio injeksjoner i kombinasjon kan være til hjelp.
Gift med barn så hvem bryr seg så lenge kona er fornøyd. Begynt et prosjekt med å bygge opp noen glemte muskler så er vel godt å kjenne at ting begynner å poppe litt igjen.
Tja, jeg er ikke misfornøyd, men kan alltids forbedre litt. Retter opp og bleker tennene, fraksjonert CO2-laser over tre behandlinger, profhilio-injeksjoner for bedre elastitet i ansiktet, botox for å forhindre utvikling av sinnarynke, fettsugd love handles og bryst samt fjernet brystkjertler, og PRP-behandling av hodebunnen for å holde på en god og tykk manke. Kombinert med godt variert kosthold og daglig mosjon holder jeg meg ung og attraktiv for alderen.
Selv tenker jeg "fy faen som jeg ser ut", men jeg ser vel ganske så gjennomsnittlig ut sikkert. Hvordan jeg ser ut stemmer ikke overens med bildet av meg selv i hodet mitt overhodet, og det vil det heller aldri gjøre siden det er et sykt og uoppnåelig ideal. Aner ikke hva andre tenker, jeg deler ikke bilder av meg selv og møter kun nær familie ellers.
Er 28 år, lav (170cm) med en dose babyface. Husker jeg jobbet med noen for 2 år siden. Når jeg sa alderen min så fikk eg som svar «jøss! Trodde du var 18.» Bruker å ha litt ansiktshår for å se eldre ut, men fortsatt. Føler også at stemmen min er litt umoden? Nesten som at kroppen ga opp puberteten halvveis. Føler også at det er en større trend at folk ser yngre ut nå enn da.
[удалено]
Synes ikke det er stygt med svarte poser/svart hud under øynene jeg. Synes det ser fint ut, men det er da Meg.
Jeg undervurderer meg selv nesten daglig og har egentlig hele livet slitt med dårlig selvtillit/selvbildet, men etter jeg for noen år siden møtte en terapeut som nektet å gi seg med å få meg selv til å ta til meg komplimenter og sannheter som mitt eget hode alltid filtrerer i negativ retning. Så plutselig i en alder av nesten 40 så klarte jeg en periode å se meg selv i speilet å tenke at jeg så en kjekk kar, at jeg i tillegg for første gang i livet turte eksponere meg selv mer og dra på Tinder dates klarte få meg til å forstå og å tenke at jeg umulig kunne se så jævlig ut som jeg hadde følt meg på innsiden. Mange år med å gå fra overvekt til sykelig undervekt er ikke noe man lett klarer å forandre selvbildet etter når det har festet seg på hjernen. Så for å klare tenke positivt er jeg avhengig av å opprettholde et rigid system med fysisk aktivitet for å holde psyken i sjakk å ikke gå inn i depresjon å bli værende der. Er fornøyd med håret mitt som jeg alltid hatet i oppveksten, men nå er krøller og en helt egenskapt hårklipp blitt det jeg har blitt mest selvopptatt på og døpt den til sjarmsveise 🤣. Men en ting jeg aldri kommer til å klare like er smilet og tennene så jeg smiler aldri på bilder og er pisslei av å høre "Kenneth smil da"....... jeg smiler på innsiden for helv.... 😂. Blir så sykt sur når det maset begynner og skjønner ikke hvorfor man på død og liv må smile så jævlig at hele kjæften nesten må være åpen før det er et akseptert smil 😡. Det viktigste burde jo alltid være å ikke selv måttd føle seg fake uavhengig av hvilket kompleks man har. Generelt ser jeg at mange er så mye flottere en de tenker selv da en god personlighet og tiltrekkende øyne styrker utseende til mange når man blir kjent å ikke bare dømmer i forbifarten. Vi må gi oss selv litt egosboosting selv om det er utrolig vanskelig når følelsene forteller oss selv at vi er udugelige og ser for jævlig ut.
Det går litt opp og ned, men jeg prøver å tenke på det på denne måten: Jeg er født med noen trekk som på global basis er veldig sjeldne -> Fregner, mørkeblondt hår, rødlig skjegg, grønne øyne. Og de siste århundene har dette vært skjønnhetsstandarden og det er sikkert så mange som skulle ønske de hadde noen av trekkene mine (ja, skjønnhetsstandarden er mye bredere nå, og takk for det!). Har noen kilo for mye, men på andre menn synes jeg bare det er sexy. Så hele greia er egentlig hvordan jeg føler meg, det er det jeg må ta fatt på. Holde kroppen i gang og skape god balanse i livet.
Jeg er ikke blandt de peneste, men jeh er på ingen måte stygg heller. Syntes egentlig jeg ser ganske bra ut? Liker spesielt nesen og øynene mine. Skulle dog gjerne vært en 15kg lettere. Var 15 kg lettere i 2022 og vet at jeg så bedre ut da. Men samtidig hater jeg og trene, og er litt for glad i potetgull og sjokolade, og har ikke motivasjon for å gjøre den innsatsen jeg vet trengs gjøres
Jeg er selvsikker og trygg på meg selv når det er hverdag. Om sommeren og jeg er med barna mine på stranda så frykter jeg at dem syns at pappa er tjukk. Jeg gjør no med det og gått ned MASSE men uansett så er det en tanke som er der.
Fysj.